Rusken sin blogg

Deltagere: Ann-Cathrin med Tigra, Nina med Chivas, Kari med Shanto, Elin med Thera og meg med Rusken (Solveig var observatør)

I dag var vi så heldige å få Morten til å komme å holde kurs for oss på Skui. Det er alltid like spennende med eksterne instruktører, når de går så utrolig bra med sine egne hunder - men er de like flinke til å lære bort..? I dette tilfelle så var han virkelig det. Han hadde veldig mange gode teknikker som kunne brukes på det meste av hundepersonligheter. Vi har definitivt fått en god del ideer for baner som vi skal sette opp på treningene fremover

Vi jobbet med kombinasjoner, og den første vi startet med var den kjente “boksen” med 4 hindere. Treningen gikk ut på å tre igjennom ved hjelp av kroppen, hvor du plasserte deg og hvordan du viser hunden HVOR den skal. En veldig nyttig øvelse som vi har trent på flere ganger både på Skui og Rykkinn. Rusken var veldig flink og jobbet på, både gira og god fart - slikt liker vi Kombinasjon nummer 2 var en stjernekombinasjon, også 4 hindere. Vi breafet og jeg var nå litt usikker men mente at dette skulle vi få til. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg surret med, men jeg synes det var veldig vanskelig og forvirrende om hvor jeg skulle krysse og hvor jeg skulle ta i mot.. Jammen godt jeg har mulighet til å sette opp et par hindere her hjemme, hvis ikke, hva skulle det vel blitt av oss ?

Han satte opp serpentinkombinasjoner og det passet oss ypperlig, for er det noe Rusken og jeg kan (nesten i blinde, for å skryte litt ekstra..) så er det serpentiner! Han følger meg bra og trer igjennom når jeg fører riktig og ikke tuller med timingen.. Føreren er hundens eneste begrensning

Veldig mange morsomme kombinasjoner, og vi har fått mange nye ideer for trening, ingenting er bedre enn variasjon. Ser at vi må øve mer på feller som vi prøvde oss på i dag med rør under stigen. Men nok engang har ikke JEG trent nok på dette, og derfor kan jeg heller ikke forvente at Rusken skal kunne det ikke - hvertfall ikke når føreren hans ikke er helt 100 % sikker på hvordan det lønner seg å gå på enkelte steder.. Men kort oppsummering - kjempe fornøyd og glad for å få bekrefte at vi går best når jeg følger opp og løper fort, men ikke fra han. Og hvis det er fører fremgangen faller på kan jeg love at fremgang skal fortsette

Til slutt en liten film av alle deltakerne på kurset: http://vimeo.com/1256177

Så var årets Sandefjord-tur kommet og i år reiste vi nedover med Gro og dottene hvor vi fikk plass i både bil og campingvogn - tusen takk for en kjempe fin tur, Gro! Vi ankom på fredagen hvor alle satt ute og spiste middag sammen. Rykkinn hadde fått en kjempe fin plass rett nedenfor stevneplassen hvor vi campet sammen med mange hyggelige mennesker fra klubben. Gro hadde med masse kompostgrinder som vi lagde en liten innhegning av utenfor vognen, og der gikk Rusken med Tilly, Izzy og Lotte. Det gikk overraskende bra og han slappet av om natten. Så både hund og fører har storkost seg hele helgen

De missfornøyde hundene våre utenfor vognen mens vi spiser middag

Lørdag 21.06

Vi startet med Hopp 2 til min store begeistring. Som regel har han trengt ett oppvarmingsløp for å “komme igang” men slik var det ikke i dag! Han gikk perfekt! Det var helt utrolig, er veldig lei meg for at jeg ikke fikk filmet det, men jeg husker det godt for det Jeg satte han igjen ved start (!) og fikk en fantastisk start. Pene svinger og uten noe tull. Slalåmen kunne fått litt bedre fart, men sammenlignet med de neste løpene var dette helt klart det beste! På slutten var det 3 hindere med 180 graders sving, han var på kanten til å stoppe og snuse men jeg så at han prøvde seg nesten før han fikk tenkt det selv så jeg fikk han med meg med engang. Det jeg i ettertid oppdaget var at dommer, Allan Hansen (Danmark) hadde dømt den lille stoppen vår som feil, men jeg har aldri blitt dømt det som en feil! Så - vi hadde et veeldig fint feilfritt løp som jeg er veldig fornøyd med. Jeg lå bak han nesten hele veien, og det var en ganske så herlig følelse mht. diverse problemer jeg har hatt med farten og motivasjonen hans

Agility 1 og Åpen Agility derimot var en helt annet vise. Jeg har sagt det før og sier det igjen - det er nesten beundringsverdig (missforstå meg rett) hvor raskt denne hunden kan slå over fra å være gira og HELT med, til å ikke være det i det hele tatt. Kanskje han synes jeg begynner å gå tom for utfordringer å bryne meg på når jeg trener han..? Dommer var norske Peter Holmberg og han fikk vel ikke sett oss fra vår beste side akkurat. i agilityløpet disket vi på noe så tåpelig som at han hoppet over en slalåmpinne, jeg ble litt satt ut når jeg kom i mål og fikk høre at det var det vi hadde disket på for han har aldri surret på det i slalåmen.. Så det var delvis min feil i og med at jeg ikke gikk tilbake og tok den om igjen, men disk ble det hvertfall. Åpen løpet ble også bare tull. Husker ikke i farten hvor det gikk galt, men det var en umotivert Rusk som tasset med meg ut på banen, så tidsfeil ble det nok av..

Rusken og Tilly venter på at noe spennende skal skje..

Søndag 22.06

Rusken hadde heldigvis sovet hele natten (i sengen til Gro..) så jeg håpet på en uthvilt og gira Rusken når vi skulle begynne med Hopp 2. Banen var utrolig kort, men det var mange krysninger og feller, egentlig en bane som passet oss veldig bra. Startet kjempe fint, god fart og flyt, jeg ga beskjed om hvor vi skulle i god tid og jeg fikk følelsen av at ting klaffet bra, så tok han motsatt rørinngang SELVOM jeg viste tydelig at vi skulle i den andre. Jeg begynner å tro at trassalderen aldri forsvinner.. Avsluttet like greit rør og slalåm, han fikk det djevelse lille rampeuttrykket når jeg fant frem båndet så for å ikke ødelegge for nestemann som gikk i banen løp vi og lekte fra oss på gresset bak oss - TULLERUSK!!

Dagens siste løp ble Agilityløpet. Dette var vel uten å overdrive et av de “tøffeste” løpene jeg har gått med han. For MAKEN til oppførsel på denne lille karen på dette løpet var hakket før jeg satte meg ned på et av felthindrene for å vente på han - ja, VENTE! Han dasset avgårde som en gammel dame i ødelagt rullator. Jeg er sikker på at jeg kunne ha gått hele banen og fortsatt hadde jeg ligget på forskudd. Jeg vil heller ha dritbra fart og diske på det enn å komme meg igjennom et løp med 60 sekunder i tidsfeil, og det mener jeg. Må si jeg er fornøyd med meg selv for vi kom oss igjennom og det var ingen lett oppgave Vi fikk 11 i tidsfeil og havnet på en 6. Plass pga mange som hadde disket før oss. Etter å ha sett det fantastiske engasjementet jeg fikk servert bestemte jeg meg for å droppe Åpen Hopp.

Alt i alt lever jeg litt på lørdagens hoppløp, for det synes jeg var veldig bra, vi hadde det gøy og det er veldig viktig for meg. Jeg blir litt lei og redd for at han ikke synes agility er det helt store når han gir så lite i største delen av løpene vi går, men jeg vil så gjerne, og jeg vet han kan, det bare trenger litt (mye!) drahjelp og et par biter grillet kylling.

En av helgens oppturer var også da vi traff en dame som hadde to Face Raser! To svarte hanner, den ene var til og med fra kennelen jeg har vært i kontakt med i Sverige. Utrolig flotte hunder

Langbord med grilling

Tilstede: Solveig, Gro, Elin, Catrine, Fanny og meg

Det var kjempe hyggelig og gøy å være tilbake på trening igjen. Jeg var så heldig at jeg ikke kom opp til eksamen og startet derfor sommerferien min på formiddagen i går Det er lenge siden Rusken har trent agility, men han var ivrig til å starte selvom konsentrasjonen datt ut i ny og ne.

Vi startet med en rett strekning (rosa nr. 5-6-7) med godbitskål i enden. Veldig bra fart - takket være belønning i enden, men jeg er av og til redd for at når vi trener på sånn enkle kombinasjoner som det og med skål i enden, at han ikke vet helt hva han gjør, men han bare løper for å komme til belønningen..? Etter et par repetisjoner tok vi 3-4-5-6-7. VELDIG bra gjennom rør, jeg var oppe ved 12 når han løp gjennom røret (11) dette har tidligere vært klassiske tilfeller hvor han har stoppet og markert på en av sidene - men nå løp han rett ut og mot meg, ingen stopping! Selvfølgelig må jeg huske og passe på at det faktisk går mye på at han skal markere i rør han ikke har løpt i før eller som vanligvis er på stevner - men det er blitt bedre på hjemmebane, og det må vel bety noe for stevnesituasjoner også

Feltene på vippa er fortsatt ikke helt fine. Han har god fart på vippa før han stopper litt over halvveis for å bokstavelig talt dytte vippa ned med labbene. Han stopper alt for langt inn og det er veldig vanskelig å få han helt ut på feltet. I går holdt jeg vippa igjen slik at han ikke fikk belønning før han var helt ytterst. Men jeg regner med at han ser forskjellen på når jeg holder den og når jeg ikke gjør det, slik at han stopper når ingen står og holder.. Gøy å se at han setter opp farten på stigen, første gang på den nye stigen vår pene felt og ellers ikke noe tull - bra bra bra Tar meg selv i å ikke trene nok møne, kan bli interessant å se hvordan det går på stevnet i helgen.. Han hopper jo ikke over felt, men det er et hinder vi må terpe mer på.

Nå er vi klare for stevne i helgen, vi skal kjøre på og fokusere på fart og samarbeid. Jeg har tross alt 4 løp per dag så for å hedre 11 års skolegang kan jeg med det si at sannsynligheten er liten for at vi skal diske eller gå dårlig på alle løpene - og det er vel noe å ta med seg i ringen. Så pass dere småhunder - vi skal eie dere

Da var jeg endelig blitt frisk, og slipper å ligge til sengs hele dagen. I skolesammenheng betydde dette rett tilbake med mattetentamen på tirsdag og naturfag på onsdag. Ellers har jeg muntlig eksamen neste uke - hvis jeg kommer opp, krysser alt som er for at jeg ikke gjør det

Vi er så smått kommet i gang med trening igjen. Vi har frisket opp på triksefronten så han har fått brukt hodet sitt igjen, og det var ikke vanskelig å se at han var glad for å ha noe å gjøre igjen. Senest i går slapp jeg han i hagen og det første han gjør er å løpe bort til slalåmen og søke inngang - helt på eget initiativ, da var det bare for meg å følge på og belønne masse - jeg tror han har savnet treningen like mye som meg Påmeldingsfristen til Sandefjord har ikke gått oss helt forbi heller. Jeg har meldt oss på begge dager, hvis jeg skal gå lag i tillegg blir det 4 løp per dag, så det spørs vel om han klarer å holde det gående så lenge.. Men vi får se

Jeg begynner å komme meg nå, heldigvis. Hadde nesten ikke noe feber i dag morges, så det lover bra Legen mener at jeg har fått et slags virus i og med at det er så mange symptomer. Jeg har jo vært så heldig å gå ned med høy feber, sår hals, vondt i hodet og det som verre er. Han sier også at jeg skal ha minst en feberfri dag før jeg kan gå tilbake på skole og før jeg kan starte å trene igjen. Så jeg satser på at jeg blir fin i dag og at jeg er helt feberfri i morgen

Vi gikk med andre ord glipp av Oslo Hundeshow i helgen. Og det var med veeeldig tungt hjerte at jeg gjorde det. Hvis det ikke hadde vært for at vi skulle kjøre selv og ikke sittet på med noen hadde jeg antakelig dratt uansett.. Jeg håper det blir stevner på oss til sommeren, jeg går glipp av sommerstevnet men det kommer vel noe mer etter det.

Hvis jeg må ligge i ro en gang til dette året her så kommer jeg til å bli farlig rastløs! Feber og akutt svimmelhet har selvsagt angrepet min stakkarslige kropp og det eneste jeg kan gjøre er å ligge i sengen og vente på at det forsvinner. Lurer på om dette har blitt en sånn månedlig greie? Feber har hvertfall sunket fra 40 til 39, men det går fortsatt i isbiter og kaldt vann Nå håper jeg bare at jeg er frisk nok til å konkurrere på Oslo Hundeshow i morgen….

En alt for sen oppdatering fra treningen på torsdag. Men jeg skal få skrevet det jeg husker hvertfall

Det var veldig mange på treningen, så vi satte opp to baner, den ene var ganske komplisert og en del av nybegynnerne knotet litt, men når den ble delt opp var den mye bedre egnet og lettere å gå. Etter å ha vært litt instruktør igjen gikk jeg selv, og jeg det var ikke bare lett å jobbe med Rusken på banen.. Jørn og Gro sto gjerdevakt mellom banene, vi gikk samtidig som Hera og med det var Rusken på alle andre steder. Det hele ble litt stressende med alle som skulle stå å se på og passe på Rusken samtidig som jeg holdt et lite øye med sidebanen. Det ER ikke lett, og det gikk så klart ut over føringen. Vi trente fart gjennom rør og tok slalåmen 1-2 ganger, etter at han begynte å gå inn i andre pinne fordi han ikke snudde på hodet før det var for sent - det var visst ikke bare jeg som skal ha blikket på 10 steder på engang..?

Gro kom med et veldig godt poeng med at jeg MÅ være der jeg er. Er det ikke Baloo som sier at ”Du må være der du er, og ikke der du ikke er” Kanskje det kan være lurt å ta med seg litt av det på agilitybanen av og til. Det må være en av de tingene jeg sliter mest med i treningen, fordi jeg har måttet trene så lenge med at jeg faktisk har måttet holde et ekstra øye på han fordi han har vært og fortsatt er en liten ramp. Selvfølgelig senker det min fart - og dermed hans, og hele situasjonen blir dempet og løpet blir deretter. Arrrgh! Jeg hadde antakelig kjeftet ustanselig på meg selv hvis jeg hadde sett meg selv gå.. En skal løpe forover og hodet skal liksom følge etter.. Og skal jeg løpe så må jeg løpe, ikke gå fort!

Endelig har utvekslingsstudenten min, Claudia reist hjem! Hun kom fra en italiensk by som heter Ariccia, rett utenfor Roma. Hun har bodd sammen med meg i en uke og det var egentlig ganske fint å være alene hjemme uten å måtte snakke gebrokkent italiensk/engelsk for å kommunisere Lite trening har det dermed blitt, jeg har jo ikke fått trent ute på Rykkinn enda engang, så satser på å få en fortreffelig “første” utetrening på torsdag

Tilstede: Gro, Solveig, Elin, Kari O og meg

I går fikk vi en kjempe fin med strålende sol Etter en liten pause grunnet sykdom var det fint å være tilbake på Skuibanen igjen. Synes allikevel Rusken hadde fokuset litt andre steder i dag, om det var Kari med kamera som han skulle posere for eller alle de spennende luktene vet jeg ikke.. Startet på 1-2-3 hvor jeg krysset for sent bak han før slalåmen slik at han kom inn i andre pinne. Dette med kryssing foran og bak har jeg trent lenge på i slalåmen så vi fikk gått den et par ganger til hvor også fører var med på fotarbeidet - og da gikk det så bra så

Han gikk mye lengre frem på vippa i dag, så det var godt å se at treningen har hjulpet. Men etter 8 forsvant han ut og var ikke det minste konsentrert, veldig irriterende for han hadde fått masse oppvarming før, så jeg følte ikke at det var derfor han skrudde helt av. Det hjalp at jeg fulgte han lengre opp og krysset rett ved siden av hinderet isteden for bak, men fortsatt ikke helt bra. Lurer på om han tror at han skal ut av banen fordi det ikke er noe annet hinder i sikte eller noe sånt..?

Rørinngangen fra stigen gikk kjempe fint, og jeg så ingen tendenser til å stoppe noe sted. Vil allikevel fortsette med godbitskål av og til på treningene, for jeg tror ikke det skal mye til før han detter tilbake i det moduset hvor det er OK å stoppe halvveis i røret og ta seg en rastepause.. Som sagt var ikke konsentrasjonen helt med i dag så hvordan møne treningen gikk er vel ikke noe jeg har å skryte så mye av.. Det er så rart for han stopper på den ene feltsiden men ikke den andre. Dette ble mye adferd å analysere..

Tilstede: Gro, Nina M, Solveig, Elin og meg

Det var kjempe fint vær og utrolig deilig og varmt når jeg kom til plassen i dag, Gro og Nina hadde til og med tatt med seg litt fra barskapet hjemmefra så vi kunne feire at solen hadde kommet frem.. Jeg ville trene en del på vippa i dag og fortsette farttrening, jeg er hvertfall etter et par utetreninger mer eller mindre overbevist om at farten ER bedre når han får gå ute..?

Winnie hadde løpetid i dag så jeg fikk starte så vi slapp all snusingen hans, men det gikk faktisk veldig fint selv når Winnie hadde gått før oss - og det er jo fremgang Han søker slalåmen veldig fint og jeg er så fornøyd med at han klarer å jobbe selvstendig og ikke falle ut selvom jeg er langt bak eller foran - det er alltid gøy Vi startet å gå banen som er merket med hvite nummere som var starten på en av VM banen i 99′. En veldig morsom kombinasjon med en del kryssing foran men det gikk veldig fint og jeg var veldig mye flinkere til å jobbe med han enn forrige gang, selvom det ikke skulle så altfor mye til. Vi jobbet hvertfall sammen i dag, og det pleier alltid å fungere mye bedre.

Ellers hadde dagens bane en slags affeksjonsverdi fordi den hadde med en av de samme kombinasjonene (7-6-5-4-3, røde nummere) som jeg hadde kjempe problemer med på en av de første agilitytreningene mine i garasjen på Høvik. Det var rett og slett da jeg lærte å “danse” som Solveig fikk æren av å lære meg og det tok lang tid før jeg skjønte hvordan man krysset foran og bak - uten å rote det til.. Derfor var det ekstra morsomt da vi fikk det til så bra når vi prøvde igjen 2 og et halvt år etter! Ellers må jeg være litt mer ledig når jeg skal for eksempel tre igjennom på serpentiner, jeg var aaalt for stiv når vi trente på det i går så da får vi sette opp 3-4 hindere å trene i hagen