Arkivert under: Agilitytrening
Jippi! Det ble trening allikevel! Vi var litt flere i dag, men det var en utrolig hyggelig trening, også veldig hyggelig å få trent med Kari og Gro igjen :)
Banene som var satt opp i dag var kjempe fine, mye å trene på, blant annet en slalåminngang som jeg aldri hadde gått med Rusken før. Gro sa de hadde fått den i klasse 1 på Follo, selvom det ikke var en typisk klasse 1 slalåm.. Første omgang gikk helt greit, han hadde fine slalåmer og fokusen var litt sånn her og der
. Etter første økten gikk jeg en liten tur med Rusken forbi stallen og sånn, så prøvde jeg å tenke litt mer hvordan jeg trener på Skui, for der er han en helt annen hund. Bortsett fra at jeg har Solveig og de andre som roper “vær gal!” Så trener vi mye mer morsomt, vi har det gøy og jeg bruker tiden på å rose isteden for å stå igjen uten hund og rope “Rusken, nei, kom hit!” Som sagt, så gjort, jeg trente masse triks som jeg vet han elsker før start og sa ikke noe bli eller noenting – det var morsomt det
Jeg tok hele banen men stoppet før vi gikk inn i slalåmen, jeg tok heller den individuelt med han isteden for å ødelegge den fine farten og motivasjonen han hadde nå. Han var kjempe flink og jeg innså hvor viktig det var å huske på at agility skal være gøy, det er lek og moro hele tiden, det er viktig å ikke glemme!
Treningen fortsatte i mer eller mindre denne retningen. Jeg trente litt på den vanskelige slalåminngangen men den var virkelig ikke lett, han gikk den 2-3 ganger, men jeg tror ikke han helt skjønte hvorfor slalåmen stod sånn..
Vi fikk også trent mye på stige, han har virkelig en utrolig bra fart over der nå og feltene satt de fleste av gangene. Han var i full fart hele tiden og løp det han skulle – han hadde det gøy, rett og slett! (Det hadde forresten jeg også
)
På slutten i dag satte Gro og Kari opp en slalåm med 24 pinner. Jeg trodde først de tullet og lo litt av dem, men så ser de begge på meg og spør om jeg vil begynne.. Det høres kanskje rart ut men det var kjempe morsomt å se alle hundene suse gjennom hele slalåmen på 24 pinner, til og med Rusken
Fikk sitte på med Gro til og fra idag, til mine foreldres store glede, synes de er litt late, men hvis jeg sier det tror jeg de slutter å kjøre meg helt
hehe
Arkivert under: Annet
I dag var Rusken og jeg på tur i Frognerparken isteden for trening, fikk en melding før i dag om at agilitytreningen dessverre var avlyst.. Vi ble hentet av Karine og gikk en times tur der inne. Jeg fikk trent en del kontakt med Rusken, og selvom han dro veldig i båndet til å begynne med roet han seg og gikk mye finere etterhvert. Karine og jeg fikk også trent litt innkalling hver for oss, Rusken var egentlig ganske mye mer interessert i alle de andre hundene som gikk forbi hele tiden, og kom en gang i blant når jeg ropte eller kalte på han.
På slutten av turen fikk vi tatt noen bilder, det var vanskelig å få noen bra bilder når ingen av dem ville holde seg i ro samtidig.. Men jeg fikk hvertfall noen

Fenris venter på godbit

Begge to ganske ikke fokuserte..

Rusken poserer for kamera

Hva er det han spiser for noe..?
Arkivert under: Annet
På torsdag var valpekurset på veterinærbesøk, med Aileen og meg. I pausen fortalte Aileen om en bok hun hadde lest hvor det var skrevet helt forferdelige treningsmetoder. Denne boken heter “Hundeskolen” og er skrevet av Johan B. Steen. Jeg kom på i det hun sa dette, at denne boken fikk jeg av foreldrene mine til 12 års dagen min. Jeg husket ingenting fra den, men når jeg kom hjem fant jeg ut hvor sykt det var alt det som stod i denne boken. Det ene mer sjokkerende enn det andre, reagerte spesielt på dette ene avsnittet her, hvor han demonstrerer innlæring av innkalling..
“..Istedet venter vi til hunden kommer inn. Da griper vi han over nakken og rister så han legger ørene bakover og klynker. Nei! sier vi med dyp stemme og blir stående helt stille over ham med foten litt over nakken hans. Langsomt går vi i fra han og kaller han inn. Slik innskjerper vi vår lederposisjon, for det er slik vi motiverer hunden vår til å lystre. Men, sier noen, man må da ikke straffe en hund når den kommer inn, der er en setning som går igjen i alle dressurkurs og hundebøker. Og setningen sier noe helt vesentlig og rikitg. Men saken er at vi straffer ikke, vi markerer vår autoritet.”
Hvordan noen kan ha et så forvridd og sykt blikk på hundetrening, skjønner jeg ikke. Tenk på de førstegangs hundeeierne som skal kanskje bruke hunden i jakt, Johan B. Steen er jo først og fremst kjent for sine “flotte jakthunder.” Så kjøper de denne boken for å få hunden under kontroll, eller hva det nå enn er han prøver å å ut av denne boken.. Han ødelegger så mye, og jeg har liten tro på at han har det minste peiling på det han driver på med. Senere i boken demonstrerer han også det han kaller “ulvemetoden.” Det er en bildeserie på 3 bilder, hvor han steg for steg viser hvordan en hund skjønner at du er sjefen. Boken er hvertfall helt syk, og det eneste boken kan brukes til er å demonstrere hvordan man ikke skal trene hunder!

(Den svenske utgaven av boken, forsiden er lik på den norske utgaven)
Arkivert under: Instruktør
Endelig en instruktørsamling igjen. Denne helgen var det program med forelesere hver dag, fra fredag 19.01 til søndag 21.01.
Fredag: Monica kom og hentet meg og så kjørte vi til plassen hvor vi skulle møtes. I dag kom det 3 veterinærer som skulle snakke om førstehjelp på hund, og det var utrolig mye som skulle dekkes på de 3 timene vi var der. De snakket en og en, og fikk sagt utrolig mye – hvertfall i følge de tusen sidene med notater jeg skrev. Det var veldig spennende å høre på og jeg lærte masse. Vi fikk spørre spørsmål og ting vi eventuelt lurte på, og så skulle alle prøve seg litt på de hundene som de hadde tatt med. Sjekke pulsen, slimhinnene og sånne ting. Veldig spennende dag - føler meg veldig proff i førstehjelp akkurat nå
Lørdag: I dag skulle vi være på UMB på Ås, og det var jo litt å kjøre. Foreleseren vår i dag var professor og Etolog, Morten Bakke. Han startet med å snakke litt om hva vi ville høre, eller snakke om. Så fortalte han litt om aggresjon, hundenes kroppsspråk og litt generelt om raser. Fikk tatt en del notater i dag også, han holdt ikke på helt til klokken 16.00 for han hadde visst en ryggskade så vi avsluttet dagen ved 14.00 tiden. Dette var også en av de mange lærerike forelesningene og man fikk liksom lyst til å lære mer om det når han var ferdig.
Søndag: Siste dagen. I dag skulle vi ikke være på det faste stedet i Enebakk, det var visst opptatt så da møttes vi på et sted som het Skullerud – laaangt ut et sted. Først trodde jeg vi skulle være ute, men heldigvis ble det ikke sånn. Vi måtte gå litt, så kom vi frem til en liten varmestue (dette var ved et lite ski anlegg) og i underetasjen der var det et stort konferanserom som vi skulle være på. Foreleseren i dag var Per Jostein Matle som skulle ha om Observasjon. Jeg trodde ikke det var så mye å snakke om rundt dette – men det var faktisk en utrolig morsom og spennende forelesning. Han var veldig morsom og ikke bare seriøs. Han ga oss masse oppgaver vi skulle gjøre. Blant annet skulle vi opp i varmestua som var i overetasjen (som var stappet med mennesker) og vi fikk beskjed om og velge oss en person i hele kantinen som vi skulle observere i 3-5 minutter. De fleste i kafeen begynte å lure litt på hva slags problem vi hadde – 12 folk som sitter med en blokk og stirrer på en og samme person mens de skriver. Men uansett var det hvertfall veldig gøy, for vi skrev ned alle bevegelser denne personen gjorde, og jeg føler at jeg er blitt mye mer oppmerksom på ting rundt meg etter denne dagen. Jeg ser Rusken sine tegn tydeligere og jeg følger rett og slett bare mer med
og det er jo bra!

Arkivert under: Agilitytrening
La meg bare starte med dagens konklusjon – Den beste treningen på lenge
!
Jeg kom litt før for å gå litt med han. Løp litt frem og tilbake, fant faktisk en liten skrittebane som blir brukt av hestene på ridesenteret der. Jeg løp med han rundt på den banen, og merket etterhvert at hestene som stod rundt inni boksene sine begynte å snu seg og se på oss..
Hvertfall, så etter litt løping ute, kom jeg inn og løp en del med han på den ene halvdelen av banen, belønnet han masse og han hadde kjempe bra kontakt. Så var det på tide å teste teorien min – ville han slutte med avstikkingen sin, og bli hos meg nå som jeg hadde løpt sånn med han? Jeg satte han hvertfall igjen, og han ble sittende. Så sendte jeg han frem. Han hoppet på et feil hinder men det var fordi jeg førte feil, så jeg gikk tilbake. Nå begynner det, tenkte jeg, han pleier alltid å løpe ut når jeg snur og går tilbake.. Men jeg gikk normalt og gikk bestemt tilbake, herregud, jeg trodde jeg så syner når jeg ser Rusken går perfekt på plass med øynene sine klistret på meg, han kunne ikke brydd seg mindre om alt det som skjedde rundt han. Kunne dette stemme, tenkte jeg. Men joda, da vi tok kombinasjonen om igjen, og jeg førte riktig sendte jeg han mot en slalåm – han gikk altså som bare det! Kan nesten ikke beskrive den lykkerusen jeg var i akkurat der og da – hver trening har jeg kommet halvveis forbredt på masse “nei” og “kom, Rusken” men nå var det akkurat som om alt gikk opp – for oss begge
Vi tok en pause, og Rusken fikk løpe utenfor og rulle seg i snøen, det likte han godt det! Tok alt i veldig korte økter, jeg ville forsikre meg om at dette ikke bare var snakk om flaks. Så i andre omgang satte jeg han igjen og prøvde igjen, han gikk som en drøm, han satte opp farten og gikk døds bra i slalåmen, inn i røret og stod etterpå super bra på stigefeltene! Han fikk belønning når han så på meg og flere ganger når han så Tasha eller Cola i den andre banen – han snudde seg faktisk tvert om og kom rett bort til meg igjen. Andre ganger hadde han bare sett på dem og fortsatt videre med meg!
Fikk også trent en del individuellt på vippe og mønet. Vippa tok jeg bare 3-4 ganger uten at jeg holdt, med masse belønning til den ikke var så skummel mer. På mønet hoppet han over feltene noen ganger, men skjønte fort hva som gjalt når jeg roet han på nedgangene og sa “stå.”
Det var så utrolig morsomt og gøy å få en sånn trening – man får liksom tilbake alt det håpet som jeg hadde lurt på om var borte. Morsomt var det også å lese referatet mitt fra forrige trening på Bygdøy, sammenlignet med dette. Alle treninger er forskjellige, men nå har jeg hvertfall funnet ut hvordan jeg kan forbedre hvis ikke hindre at Rusken løper ut på trening, og det er gjennombrudd det
!
Arkivert under: Annet
Når jeg kom hjem fra instruktørkurset idag var jeg ganske sliten, men det var mye som jeg ikke hadde anelse om som jeg måtte komme til å gjøre..
Det starter med at jeg skal ut med Rusken, jeg hadde egentlig planlagt å gå en lang tur og leke med han på en fotballbanen like ved der jeg bor, men det ble ikke noe av. Når jeg har gått noen hundre metere, så plutselig står det en Weaten Terrier foran meg, jeg så ikke hvor den kom fra eller noen ting – plutselig bare stod den der. Ingen eier var å se, og jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre, men så snudde jeg og tok med Rusken inn, så fikk jeg heller gå tur når denne hunden hadde gått videre. Selvfølgelig følger hunden etter oss og jeg må ta Rusken inn, så måtte jeg gå ut igjen og sjekke om denne hunden hadde noe nummer på seg, så kunne jeg ringe eieren. Veldig typisk var det jo at det var ikke noe nummer eller noen ting på denne hunden, bare et slitt halsbånd.
Jeg kunne ikke bare sende den ut i den snøstormen som var hos oss i ettermiddag, så jeg satte et kobbel på den og ringte Viking. Beskjeden jeg får fra dem var at de kunne ikke prioritere hunder nå, det var nok av biler som hadde kjørt av veien og trengte hjelp av Viking Redningstjenester. Men det gjelder vel ikke hundepatrulje bilene? Spurte jeg, neida, det gjorde det ikke, men vi har rett og slett ikke sjåfører nok akkurat nå. Så spør jeg hun jeg snakket med hva jeg skulle gjøre da, og til svar får jeg at jeg kan slippe den ut i snøen igjen, så finner den vel veien hjem. Jeg tror jeg kom igjennom telefonen til henne akkurat da – går det ann å foreslå noe sånt, den kunne jo fryse i hjel. Den hadde allerede snøballer festet i pelsen som jeg hadde børstet ut.
Da ble det ikke noe annet å gjøre enn å kjøre ut til Nesbru, til Viking sitt hovedkontor og avlevere han der. De kunne få sjekket om han hadde mikrochip og forhåpentligvis finne ut hvor han bodde. Denne hunden var hvertfall en hannhund, og Rusken likte han ikke noe særlig – men jeg som vanlig ble veldig sjarmert av denne søte snille hunden, selvom jeg aldri har hatt noen særlig forkjærlighet for Weaten Terriere. Jeg døpte den lille krabaten Troll, hvorfor kan dere se selv. Synes han minnet om et søtt lite troll. Jeg fikk tatt to bilder av han, han måtte være i garasjen vår litt mens jeg drev og kontaktet Viking. Jeg hadde lite lyst til å la han være igjen på kennelen til Viking, men det var hvertfall bedre enn å fryse ute. Der fikk han mat og vann og et sted å sove – håper virkelig eieren hans finner han, for det var virkelig en kjempe fin hund.

Lille Troll

En sjarmerende liten kar
Arkivert under: Instruktør
I går var Monica og jeg på valpekurs igjen, og denne gangen skulle jeg være instruktør under en sitt øvelse. Jeg hadde aldri vært sånn instruktør før, så jeg både gruet og gledet meg veldig. Jeg hadde skrevet litt på data som jeg hadde planlagt å si, så den hadde jeg “pugget” litt på (jeg stod ikke å leste opp fra en lapp på kurset. ) Jeg startet med og forklare hvordan vi skulle få hundene til og sette seg, jeg forklarte litt om hvor viktig det er med timing og go’ bit og at de måtte motivere hundene sine selv for å få det resultatet de ønsket. Alle prøvde, og det gikk super bra. Etter at vi hadde trent litt skulle vi løse ut med leke, alle spredde seg rundt og lekte – imponert over hvor lekete disse valpene var, alle er gira på leke
. Avsluttet med å roe dem ned, hvor førerne skal sitte rolig og gire hundene helt ned. Jeg gjentok sitt en gang til, og så var jeg ferdig.
Det var langt fra så “farlig” som jeg trodde, det var egentlig ganske gøy. Eneste som jeg på passe på er å ikke snakke for fort. Men jeg tror jeg snakket høyt nok, men det er alltid rom for forbedringer
Arkivert under: Annet
Denne gangen har jeg blitt utfordret av Beate, synes det er veldig gøy å svare på sånne utfordringer jeg
Er hunden din forsikret ? Hvor ?
Ja, i Gjensidige
Hva forer du hunden din med ? Fornøyd ?
Royal Canine Preformance (Rusken spiser så lite så han får fôr med ekstra fett og proteiner)
Hvor og hvor ofte bruker du bur ?
Han sitter alltid i bur i bilen, ellers på stevner
Hvor lenge er hunden din hjemme alene i gjennomsnitt per dag?
Nesten aldri, moren min er hjemmeværende, men noen ganger når hun ikke er hjemme og jeg fortsatt er på skolen..
Hvilken treningsmetode bruker du ?
Trener en del med klikker og bruker positive metoder, det funker best synes jeg
Hva pleier du å belønne hunden din med ?
Godbiter for det meste, prøver litt med leke men det går han mest på her hjemme
Hvor ofte går du tur på over 30 minutter ?
Nei det vet jeg ikke, går så langt jeg kan så lenge jeg ikke har masse lekser
Hvor ofte er du på organisert trening eller kurs ?
Har agilitytrening 1, noen ganger 2 ganger i uka. Så er det jo noen kurs inni mellom, mest på vår/sommer halvåret
Hvor ofte trener du alene ?
Nesten hver dag. Har slalåm i hagen
Hvis du konkurrerer/stiller ut, hvor mye ?
Har ikke startet og konkurerre med han enda, men til sommeren kommer vi – beware
Hvilke klubber er du medlem i ?
Rykkinn Hundeklubb og Skui (hvis det kan regnes som et medlemskap
)
Hva er din favorittgren, og hvorfor ?
Agility, fordi jeg elsker å jobbe med hunder, det er fart og spenning og man får hele tiden nye utfordringer, ingen baner er like. Dessuten kan man alltid forbedre seg!
Hva er viktigst for deg ved valg av hund ?
Gemytt, personlighet og at den er lærevillig. En hund som synes det er gøy og jobbe, og som jeg har det moro med
Har du jevnlig kontakt med oppdretter ?
Ja. Dessverre bor hun i Sverige så det blir mest over mail, men vi treffes på store stevner og/eller utstillinger av og til
Har du flest venner i eller utenfor hundemiljøet ?
Jeg har jo venner på skolen og sånn, men liker veldig godt og trene og være med de andre vennene mine som driver med hund. Vi har jo veldig felles interesser – få av skolevennene mine er så hundefrelst..
Hva er den beste / dårligste hundeboken du har lest ?
Har lest mange bra, men den dårligste tror jeg må bli en bok som jeg kjøpte i Canada for noen år siden som het “how to get complete control of your dog in ten weeks.” Bare tittelen er helt dust, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte den!
Er du innom noen hundeforum, hvilke ?
En del inne på Canis
Har du noen forbudsområder for dine hunder inne ?
Bare Pappas hellige go’ stol, men Rusken får lov å ligge på fanget hans
Hvilke tre vil du sende denne utfordringen til ?
Elin, Solveig og Gro!
Arkivert under: Agilitytrening
Hadde egentlig ikke så lyst til å oppdatere bloggen med gårsdagens trening denne gangen.. I går var en av de treningene hvor alt virker håpløst og jeg var på grensen til å gi opp alt sammen. Han løp ut hele tiden, og ville ikke høre – jeg trodde jeg skulle sprekke. Hadde mest lyst til å bare ta han av banen og dra hjem igjen, hvorfor skulle jeg trene når han var helt umulig! Men så fikk jeg svelget alle de dumme tankene mine og gikk av banen og ventet til neste gang, ingen grunn til å ødelegge det lille håpet jeg hadde igjen med at det kanskje kunne gå bra, jeg har jo vært “elev” på Skui nå i litt over 1 år, så da får jeg vel gjøre som mine lærmestere – trekke frem det positive
Det var satt opp to hindere hvor man sendte frem på det ene og måtte ta imot bakfra og så løpe videre. Denne kombinasjonen gikk jeg en del ganger, for jeg tror ikke jeg har gått noe sånt med Rusken før. Han skjønte ikke helt poenget først, men så satte han opp farten. Det eneste jeg kunne si på det var at jeg gikk for langt ut til siden, og hadde dermed ingen sjanse til å løpe noe videre i banen. Men det kan jo fikses med litt mer trening og nøyaktighet..
Etter diverse nedturer med å starte med en hel bane på Bygdøy, har jeg bare gått “steg for steg” kombinasjoner. Han går det mye bedre og jeg vil heller ha en kjempe fin slalåm enn en ikke fullt så fin bane. Så da gikk jeg litt slaåm med han, jeg ville ikke pushe han på farten første gangen, da var jeg bare glad han hadde fokus og ikke løp ut. Etter noen ganger fikk han veldig fin fart og så veldig forventningsfullt på meg i enden, etter det klarte jeg ikke være irritert på han mer. Jeg vet han kan, men han er vel av den typen som plutselig overrasker deg og går som bare det
.
Jeg trente også litt individuelt på vippa. Han gikk opp og sto litt usikker på feltet, så slapp jeg den rolig ned. Må helt klart trene mer på vippa, men tenk - på kurset med Petter i Mai 06 ville han så vidt på den i det hele tatt! Vi hadde også satt opp en motivasjonsrunde, han gikk kjempe fort og lengtet veldig etter den godbit skålen som stod i enden. Stigefeltene hans var også veldig fine i kveld, han senket farten når jeg ga signal med hånden, tenk at jeg noen gang skulle få en så lydig hund som roet seg ved at jeg viste tegn med hånden, haha
!
Kari hadde egentlig tenkt å komme og trene med oss i dag, men hun kunne dessverre ikke. Håper du kan en av de neste gangene da, Kari
Arkivert under: Instruktør
I dag begynte Monica og jeg på enda et kurs, denne gangen valpekurs hvor vi skal observere Aileen. Det var påmeldt 7 eller 8 valper tror jeg, og alle er utrolig søte og veldig sjarmerende
. Rasene varierte i alt fra Jack Russel Terrier til Golden/Flat blanding. Var faktisk en veldig fin blanding der, av Aussie/BC, som het Panda. Eieren skulle bruke henne i agility sa hun og hadde trent med en tidligere hund i Follo.
Neste gang skal jeg forklare og være instruktør under en sitt øvelse, hvor jeg skal forklare og være “instruktørete.”
.. Jeg får vel bruke helgen på forbredelser jeg da ![]()
