Arkivert under: Annet
Siri fra instruktørkurset har utfordret meg, så her kommer svaret 
Hver utfordret skal skrive 6 underlige/rare saker om sin hund, samtidig som de opplyser om reglene på sin hjemmeside. Deretter skal de utfordre 6 nye hunder og lage en liste på navnene. Skriv så en hilsen i gjesteboken til de utfordrede og be de titte innom utfordres hjemmeside for mer info.
1. Selvom jeg har vært på langtur i flere timer liker jeg å sprinte litt rundt i stuen og omøblere teppene, det er så morsomt at lille meg kan få alle teppene i stuen til å fly til alle kanter!
2. Dette er et ukjent faktum for de fleste, men jeg er egentlig halvt Schäfer, ja jeg vet, egentlig ikke noe sjokk eller hva?
3. Jeg er kjent for å ha litt humørsvingninger, men egentlig så er det bare fordi jeg er litt slapp den dagen, du er ikke alltid i form til å trene du heller tenker jeg, akkurat som at jeg liker å ta det litt i mitt eget tempo på agilitybanen, men når jeg er utvilt, så ser du bare støvet jeg legger etter meg der jeg har løpt!
4. Jeg liker å ake bortover på magen.. Alle Västgötaspetsene i Sverige gjør det, jeg er så utrolig internasjonal av meg
5. Vann er farlig, helt sant. Den helsikes dusjen er ute etter å ta meg, og jeg går sjelden lenger ut enn når jeg har vann til anklene mine når vi bader i sjøen. Og de som har sett meg vet at dette ikke er så veldig langt..
6. Leverpostei er guds gave til meg. Det er jeg overbevist om. Agility er ikke så verst det heller 
Vi utfordrer Monica, Kari, Gro, Karine, Aileen og Beate
Arkivert under: Agilitytrening
Denne tålmodigheten min som jeg har fått sånn ros for var ikke tilstede i dag. Den var på tur lang borte et sted. Kanskje den satt igjen i skogen ute på Grønnmo?
Vi har jo vært så heldige å få Christina Kosinski som instruktør, og hun hadde satt to kjempe fine baner. Vi hadde også satt opp gjerdet i mellom banene. Rusken var utrolig bjeffete og gretten på de andre hundene, jeg gikk en luftetur med Beate og Kari før vi trente og jeg vet jo at han og Shanto ikke er noen bra kombinasjon når de er i bånd, så jeg vet ikke om han giret seg opp av det eller hva det var, men han var hvertfall ikke fullt så kul å ha med å gjøre når vi ikke gikk agility. Den første banen vi gikk fungerte faktisk veldig bra, han satt igjen når jeg sa bli, og han hadde noen utroolig bra slalåminnganger, jeg fikk rygget fra hinderet og sendt han inn i slalåmen hvor inngangen var ganske vrien. Så det var jeg kjempe fornøyd med. Jeg må fokusere på timing sånn at alt sitter som det skal, men ellers gikk han super bra på den første banen. Han var så gira fra før at han brukte all energi på banen, så det var utrolig moro.
Så skulle vi gå på den banen hvor Christina var instruktør, jeg vet faktisk ikke hva det var eller hvorfor men jeg var så stressa på trening i dag. Alle har dårlige dager og i dag var det min tur. Starten gikk fint den, veldig mye dårligere fart enn tidligere men det som virkelig fikk tålmodigheten til å sprekke var når vi skulle ta motsatt rørinngang, jeg ropte tidlig i fra, svingte og viste tydelig hvor vi skulle, men han skulle rett og slett ikke inn i motsatt inngang. Han snudde ikke på hodet et sekund, han hadde bare stengt meg helt ute. Det var bjeffing overalt på banen, ikke bare han, så jeg stengte helt av og rotet helt med føringen, jeg klarte ikke å tenke positivt eller oppmuntrende og jeg kan med hånden på hjertet si at stress og konsentrasjon går dårlig sammen. Så jeg lot han gå igjennom det dumme røret, belønning også gikk vi av banen og heller gikk en lang tur hvor vi giret litt ned. Det var skikkelig dritt, for å si det rett ut. Så er det jo typisk at det man sitter igjen med er det siste som gikk rett vest, men fy søren som jeg ødela for meg selv, og ikke minst Rusken 
Men som jeg fikk som kommentar da jeg kom hjem og fortalte hvordan det gikk på treningen, “Synes ikke det er så rart at han er sta jeg, for det er du også ganske god på, Katrine” .. Ingen kommentar 
Arkivert under: Annet
Etter skolen i dag fikk jeg en melding av Ida hvor hun spurte om jeg ville gå en tur med hundene i skogen. Jeg hadde heldigvis fri fra jobben i dag så det passet kjempe bra med tur Dessverre glemte jeg kamera, det var mer enn en ting som jeg skulle ønske jeg hadde fått bilde av på denne turen…
Jeg møtte Ida på Stabekk også kjørte vi i vei mot skogen. Vi skulle gå tur i en skog som Ida gikk mye tur i da hun bodde i Oslo, jeg ante ikke at det var såppas langt ut som det var, men det var veldig fint. Det var nesten like langt ut som der hvor jeg gikk på instruktørkurs, Grønnmo skogen tror jeg det het der.. Det var nesten ingen der så jeg klarte å slappe av så Rusken fikk rase rundt løs. Han hadde det supert hele turen og hadde raptuser over hele skogen. Så skjedde det som kanskje var litt komisk, men som ikke var like morsomt allikavel.. Vi kom frem til et sted som så ut som en helt vanlig bakke med litt ekstra jord, eller løs gjørme kanskje. 2 meter langt omtrent. Rusken løper fort og tar sats – ingen sak tenker vel han, dette skal jeg hoppe over. Men – dette var ikke jord, tvert imot. Dette var sumpgjørme, så det tok ikke lang tid før jeg hørte et tjukt plask og før jeg fikk snudd meg var det eneste som “var igjen” av Rusken hodet hans og halen som var over gjørmen. Rusken kom seg altså ikke opp, og han sank bare ned når han prøvde å svømme seg bort til der hvor vi stod. Så da måtte jeg til unnsetning da, ut i gjørmen – som forresten var godt over 1 meter dyp, for å fiske ut denne hunden min.. Da jeg kom opp var skoene mine fylt med gjørme – og da mener jeg fylt! Jeg hadde gjørme til litt over knærne og genseren min og hanskene mine var begravd i gjørme – deiliig! Dette skjedde ironisk nok etter 20 minutter ut i turen, så jeg fikk æren av å gå slik i nesten en time
Men – Rusken hadde det hvertfall fantastisk morsomt, det var det ikke tvil om, og han kom jevnlig tilbake til meg etter at han skjønte at det lønnet seg Rusken måtte dusjes i en halvtime og han måtte skrubbes og plukkes av den gjørmen som satt lengst inn i pelsen. Men nå er vi rene og fine igjen, og Rusken ser ut som en fluffy leonberger etter all dusjing og vasking 
Arkivert under: Agilitytrening
Tilstede: Monica, Kari, Gro og meg
I dag var den første treningen vår i den nye hallen som vi har vært så heldige å få låne i vinter. Den ligger et stykke lenger enn der vi trente før, men så utrolig fin den var! Og så helt ny De fleste hinderene var med oss så vi fikk satt opp en fin kombinasjon i dag hvor jeg fikk spesielt muligheten til å trene “følg med her” trening og litt repetisjon på hjulet og fart på stigen.
Banen startet med hjulet og så slalåm, rett frem. Han hoppet sikkert ved siden av hjulet 4 -5 ganger så til slutt satte jeg han rett foran slalåmen og tok heller hjulet for seg etterpå. Veldig fin slalåm, kanskje litt treig i starten, men han ble bedre. Han svarer veldig bra når jeg girer han opp, nå har han til og med begynt å lage lyder også trikser han litt før vi setter i gang å gå, det er veldig moro Han hadde fine svinger men jeg mistet han ut på samme sted flere ganger, det var en hund som hadde vært der så da måtte jo han bort og sjekke hva dette var for noe.. Etter at jeg fikk tilbake fokusen tok vi to hindere som stod rett ved siden av hverandre, og han fikk en veldig fin sving da.
Trente en del på stigen også, han hadde litt slappe felt synes jeg, men på en annen side så ga han ikke fullt ut på treningen heller. Farten hans økte litt når vi tok stigen flere ganger, men jeg var ikke fryktelig imponert så vi avsluttet med noe moro, 4-5-6. På den lyse siden så fikk vi hvertfall til mange fine triks som giret han opp i begynnelsen når vi gikk, og han blir tydelig mer gira når jeg kjører “klar-ferdig-gå” leker før vi skal starte og sånn
Arkivert under: Agilitytrening
Her kommer en litt sen oppdatering fra tirsdagens trening, jeg var så fornøyd etter denne treningen så jeg måtte få skrevet litt hvertfall Det har ikke blitt så mye ekstra tid ved dataen de siste dagene, og da heller ikke så mye bloggskriving. Men nå skal vi skjerpe oss og dra frem det vi husker fra trening på Rykkinn
Jeg gikk sammen med Jørn, Kjetil, Maiken og Guro. Det var en ganske vanskelig bane som ble satt opp og jeg bestemte meg for at jeg ville gå hele banen, og belønne underveis spesielt på feltene. Vi startet med en enorm fart og fremdrift, det var så moro å gå med han, jeg måtte løpe skikkelig så vi fikk det til så bra som mulig. Nummer 3 var stigen og rett foran der var det et buet rør, men vi skulle på hinderet som stod til venstre for stigen. Jeg svingte tidlig og fikk han med – uten og si noenting! Han sendte han frem mot røret, jeg kunne bare stå igjen og ta han i mot når han kom ut og guide han mot hinderet jeg stod bak – da følte jeg meg litt proff Kjempe fint løpende mønefelt, jobbet han helt ned og han var ikke på kanten til å hoppe av eller slurve heller. Deretter var det en serpentin på 2 hindere, der svingte jeg også tydelig med kroppen og ropte på han når han hadde hoppet over det første. Fantastisk fart på vippa! Helt utrolig så fornøyd jeg var med det, det var som å gå med en ny hund eller en som hadde fått en åpenbaring, jeg håper virkelig dette fortsetter for fy søren så moro det var å gå med en hund med så mye fart og spenning som det Rusken hadde i dag. Nesten på slutten var det slalåmen og jeg stod omtrent 3 meter fra for å sende han inn, og han søkte den helt rett, inngangen var litt vanskelig også for han kom fra et hinder som stod ganske skrått for slalåmen. Så var det to hopphindere og ut. Og jeg kan ikke få sagt mange nok ganger, at det her var utrolig moro og jeg var faktisk andpusten når jeg kom i mål
Den andre kombinasjonen var en hoppkombinasjon for jeg for det meste trente videre på å føre han med kroppen og ikke så mye stemme, men heller rope “Rusken” når det gjelder og for å få fine svinger. Krysse bak, gikk også veldig bra og jeg ble også veldig imponert over han da jeg fikk beskjed om at Elin hadde vært og strødd godbiter der hvor banen var, og han var ikke nede i bakken en eneste gang når vi gikk serpentinene eller noe annet Hurra!
Jeg satt igjen med en liten observasjons utfordring. Jeg vil prøve å finne ut hva det er som gjør eller rettere sagt, hva det er jeg gjør som gjør at han går så bra når han først gjør det, og hva jeg driver med når han er helt ute å kjøre. Jeg ser jo tydlig fremgang i han, og han blir jo eldere også, men jeg får prøve å se om det er noen store hovedforskjeller som har noe å si. Annet enn at jeg må føre bevisst, være på han og jobbe hele veien – for det vet jeg at jeg gjorde på tirsdag
I går var jeg inne på Silvia Trkman sin hjemmeside for å finne inspirasjon til nye trisk jeg kan lære Rusken, jeg vil trene han mer med klikker og lære han nye triks oftere for å øve litt på å holde konsentrasjonen og få belønning når han gjør rett, han er faktisk veldig flink å jobbe når han er i sitt ess, så var det bare å fremheve dette på rett måte.. Jeg skrev ned en liste over forskjellige triks jeg vil lære Rusken og jeg tror jeg kom til nesten 25 forskjellige, det er jo ikke så farlig om det er så mye mening med de, bare at han skal øke evnen til å konsentrere seg og synes at det er morsomt å jobbe og tenke selv. Jeg valgte et triks hvor det står to like boller fremme også skal hunden ta den ene bollen og putte i den andre, og her må han jo tenke selv og jobbe for å få belønningen.
Så jeg satte frem to plastikk skåler, og meg med frolic og klikker i hånden. Først stod han bare og så på meg men så begynte han å skrape på bollene med labben, han har en tendens til å bruke labbene sine til å velte ting over og få oppmerksomhet når han ikke helt skjønner hva han skal Men så fort han kom borti en av skålene med snuten eller munnen klikket jeg. Etterhvert skjønte han hva det her gikk ut på og så begynte han å bite på skålene, han var så vidt nær de i starten men så økte vi kravene og da beit han skikkelig. Jeg har hittil ikke sagt noenting eller brukt noen kommandoer, så han har virkelig måttet jobbe for hva som fører til at han får belønning. Etterhvert tok han skålene opp og holdt de i noen sekunder før han slapp de, da fikk han masse belønning og ros og det tok ikke lang tid før han la skålene opp i hverandre. Han fikk det til 3-4 ganger før vi gav oss for da begynte han å surre litt så da tok vi en pause, men vi skal hvertfall fortsette med dette for det var gøy å se hvor mye han jobbet og hvor opptatt han ble av å få det til rett
Litt senere i dag gikk vi en tur i skogen, eller det nærmeste jeg kommer skogen her hvor jeg bor, Lysaker elven. Vi gikk dit også fikk han løpe rundt i gresset. Jeg hadde tatt med leke men han syntes som vanlig at den ikke var så spennende. På vei hjem gikk vi forbi et hus med en stor hage hvor det bor en stor mørkebrun pudel og en sort enda større, som også ser ut som en pudel. Rusken syntes selvfølgelig at disse var litt skumle så han var bare så vidt bortom gjerdet hvor de stod for å hilse. Eieren til hundene kom ned og fortalte at den sorte hunden ikke var en forvokst storpudel, men en Serbisk Vannhund, den eneste i Norge. Jeg har aldri hørt om denne rasen og jeg får ikke opp noe skikkelig bilde når jeg søker på google heller, men den var utrolig fin. Den så vel ut som en kraftig storpudel med tjukke krøller, veldig fin var den hvertfall
Arkivert under: Agilitytrening
I dag fikk vi testet ut de nye skoene jeg kjøpte på VM, de var faktisk veldig bra å løpe i og jeg skle ikke i gresset heller Vi startet på en feltkombinasjon hvor jeg først bare tok med stigen og trente på to av og to på. Han hadde bra fart over stigen og gjennom rørene som var på hver sin side før og etter stigen. Prøvde å gire han opp litt og det virker jo for såvidt men han falt lett ut i dag og ble mer og mer fokusert på ting som skjedde rundt. Fikk trent på mønet et par ganger også, hvor jeg fører han helt ned og ikke ber han om å bli på feltet for jeg vil ikke belaste ryggen hans for mye mens han står der, og han er blitt veldig flink til å søke hele veien ned.
Den andre kombinasjonen vi gikk hadde jeg tenkt å sette han igjen før 1, og det gikk faktisk ganske bra, men jeg måtte passe på å ikke være nølende, bare gå bestemt ifra og så ble han sittende. Jeg svingte for tidlig når jeg stod mellom 2 og 8 så han kom på 2 feil vei, men alt var dumme føringen min sin skyld, så da var det ikke så lett for han å vite hvor vi skulle.. Jeg får sette opp den kombinasjonen her hjemme for å øve mer på min egen timing og synkronisering så vi får det til riktig. Gikk isteden 2 og 3, og det kunne han jo så jeg krysset bak han og sendte han over muren. Slalåmen hans var litt treig i dag og etter at jeg hadde prøvd å få han til å gå banen ferdig så ga vi oss for han var ikke konsentrert i det hele tatt og så seg bare rundt og snuste. Gro hadde satt ut hjulet på parkeringsplassen så jeg gikk det et par ganger etter at vi hadde gått en liten luftetur og trent kontakt for å få tilbake litt fokus. Han hoppet hjulet rett både når jeg var på høyre og venstre side
Arkivert under: Annet
Da har jeg endelig laget en ny hjemmeside. Da er det bare å slette den gamle og legge til den nye
http://www.home.no/rusken-agility/
Arkivert under: Annet
I dag blir Rusken 3 år gammel og da har vi trent agility i over 2 år, nesten litt rart å tenke på, synes tiden har gått så fort. Virker ikke lenge siden jeg kom hjem med en liten grå valp med krøllhale som måtte bruke valpehalsbånd på det innerste hakket fordi han var halvparten så liten som alle de andre kullsøsknene Han tok hvertfall med seg mye personlighet og så klart sitt rampete-selv fra Sverige, men det er jeg glad for, tenk at jeg skulle ha så mye moro, opp og ned-turer med den lille karen der
