Ja, da var tiden kommet for å skrive en aldri så liten oppsummering over året som har vært. Kanskje mest for min egen del så jeg kan mimre og prøve å huske så mye som mulig
Det har tross alt vært et utrolig morsomt og innholdsrikt år!
Januar ble en måned med lite som skjedde på agilityfronten. Jeg var fortsatt fast bestemt på å vente med å debutere til utesesongen var i gang igjen, og slik ble det. Første gang Rusken gikk med skisele på hytta, første OG siste gang, bare sånn at jeg har sagt det..
Februar: Jeg er i full gang med instruktørkurset og dagene går bort til å jobbe som hjelpeinstruktør, utrolig mye skal læres, ikke bare det jeg skal lære bort. Vi passer også Ruskens hundefetter, Halvorsen mens eier, Gro er i utlandet, Rusken og Halvorsen stortrives sammen så det hjalp vel litt når jeg var så mye borte
Mars går til mye videre øving av instruktørkurset. Jeg blir med på skogdag med kurset og Rusken blir massert av Beate for første gang.
April: Jeg melder meg endelig på debutstevne som skal være i slutten av Mai. Agilitytreningen fortsetter for fullt og jeg prøver å kombinere skole, instruktørkurs, agility, trening og det lille jeg hadde igjen av fritid så godt jeg kunne. Jeg er nå på mitt tredje kurs som hjelpeinstruktør og kjører mye av kursene selv sammen med Monica.
Mai: Debutmåneden har kommet. På Oslo Hundeshow debuterte vi i både hopp og agility, offesielt. Vi går et kjempe bra agilityløp, ikke toppfart, men null fokus på det som skjedde utenfor, vi jobbet bra sammen og jeg var storfornøyd da jeg kom i mål med all aplausen og heiingen som kom fra sidelinjene – det skal jeg ikke glemme
Det er også bare få dager igjen før jeg har eksamen, ikke bare på skolen men også instruktørkurset. Begge like viktige da skoleeksamnen gir meg avgangskarakteren min for alle tre årene på ungdomskolen.. Ikke nok med det, jeg reiser også til Malta og kommer hjem 1 dag før jeg skal ha skriftlig matteeksamen, så jeg leser så godt det lar seg gjøre mens jeg rekker å nyte sol og middelhavet.
Juni, min personlige favorittmåned. Starter med eksamnene på skolen som ender med å gå strålende, selvom det var i matte! Skolen er ferdig to dager før instruktørkurseksamen så da gikk dagene (og kveld/natt) til lesing. Jeg får et lite sjokk når jeg kommer for å ta den skriftlige delen, maken til prøve har jeg aldri vært borti. Den går så som så, men etter endt eksamen innså jeg at det ble en god del for mye jeg skulle gjøre de siste ukene, og jeg fikk et lite slag da jeg så at det var litt vanskeligere enn jeg trodde å yte 100 % på så mange forskjellige steder. Den praktiske delen derimot går strålende – bestått med jobbtilbud, som jeg gleder meg til å komme i gang med, så fort jeg har litt tid til overs
Avsluttet måneden med å gå stevne i Sandefjord, endte på en 2. plass i hopp og agilityløpet i disk da han løp ut til en annen hund på utsiden
Film fra hoppløpet vårt: http://www.youtube.com/watch?v=OeGFz-m4hM4

Juli blir en måned hvor jeg kan slappe litt mer av, og timeplanen er mer eller mindre tom for ting jeg “må” gjøre, det vil si, ting som jeg må gjøre som jeg ikke har lyst til. Vi kjører på med agilitytrening og slalåmen i hagen blir flittig brukt. Jeg setter også opp en del “boks-kombinasjoner” med hjelp fra agilitynerd.com. Vi går dag 2 stevnet i Sandefjord og går ikke like vellykket som dagen før. Vi starter med agilityløpet hvor han tar seg en liten sprell rundt omkring. Hoppløpet er en helt annet fortelling, han var ikke tilstede i det hele tatt og jeg vil vel ikke akkurat si at jeg fikk så veldig betalt for jobbingen. Jeg reiser også til Kreta i slutten av måneden hvor jeg hadde det utrolig fint til tross for de nesten 40 varmegradene.
August derimot var en kald og våt måned. Hvertfall i forhold til Kreta! Jeg får med meg VM uttaket på Bjerke hvor banen var så ødelagt av gjørme at deltakerne hadde problemer med å ikke skli. Jeg gikk ingen stevner i august. Men jeg begynner på ny skole, som jeg per i dag er veldig fornøyd med, kort skolevei, nesten så jeg kan våkne til at det ringer inn
September åpnes med et dobbeltstevne i Maridalen og Drøbak. Rusken er ikke motivert for å jobbe i det hele tatt i Drøbak, snuten er i bakken konstant og når jeg ser tilbake på det er det et mirakel at jeg fikk han så langt som jeg gjorde
Motivasjonen min fikk han til nest siste hinder – og der var det stopp! Så med skuffelse om at vi ikke fikk fullført gikk vi av banen og trente target ved siden av stevneplassen istedet. Men i Maridalen gikk det veldig bra, han hadde en utrolig fart og arbeidsglede, som fører satt veldig stor pris på!
![]()
Så var jeg på alle agilityentusiasters store drøm – Agility VM! Jeg reiste oppover med Kari, Monica og Ylva på fredagen. Det var et utrolig flott arrangement og jeg hadde det kjempe moro. Vi fikk se eliten av agilityverdenen konkurrere og ikke minst hadde vi det utrolig hyggelig! En av kveldene satt vi til og med ved siden av Silvia Trkman
![]()
Ruskens kamerat og fetter går dessverre bort i semptember. Halvorsen som ble påkjørt i slutten av måneden
![]()
Oktober: Skolen er allerede i full gang og så langt har det gått bra. Treningen fortsetter og det blir en del hytteturer i oktober. Vi får noen lange fine turer i skogen, med og uten følge og Rusken får løpt mange raptusrunder i de norske skoger
Og ikke minst ble Rusken 3 år, og jeg merker at han begynner å bli litt mer voksen og at rampestrekene roer seg. Litt.
November er måneden for det store vikingskipet. Jeg og Isabelle tok toget opp tidlig lørdag morgen og ble der litt lengre enn planlagt da vi mistet toget vårt og måtte vente på det neste som ikke kom før om 2 timer. Men vi hadde det til gjengjeld veldig morsomt mens vi satt og ventet. Ellers fikk jeg også beskjeden om at Rusken hadde allergi for noe som var inne i huset, blodprøver ble sendt inn til en lab i Oslo, og jeg venter fortsatt på svar for å finne ut hva han er allergisk mot. Lommeboken min var med andre ord ikke veldig full etter endte veterinærbesøk…
Desember, den siste måneden i et år som jeg synes har gått utrolig fort! Jeg pådrar meg forkjølelse, som jeg gjør nesten hver eneste jul, så jeg mister et par treninger. Vi får plass på lillelaget til Rykkinn, Mini Dott’s og håper at vi kan bidra på best mulig måte der i det nye året som kommer. Vi får mange fine treninger inne i ridehuset på Bygdøy og ikke minst det flotte nye ridehuset vi får trene i sammen med Skui.
Takk for et fantastisk år. Jeg synes jeg har fått gjort utrolig mye – masse jeg er kjempe stolt og fornøyd med, takket være mitt “optimistiske sinn” har alt som var mindre fantastisk gått et sted i glemmeboken
Vi gleder oss til nok et år, med tillatelse hjemmefra til å satse mer på agility og konkurranser tenker jeg nok at jeg skal ha enda mer å skrive om på kavalkaden for 2008!

Da var til og med juleaften over.. I år feiret jeg hjemme med foreldre og alle brødrene mine så vi hadde det veldig hyggelig. Rusken var litt oppgitt over alt papiret som fløt rundt omkring og det virket ikke som om han helt skjønte hva som foregikk. Nå er det bare å nyte de siste feriedagene og lade opp for et nytt skoleår og ikke minst et vellykket og morsomt agilityår

Julehilsen fra en skeptisk nissehund..
Arkivert under: Agilitytrening
Tilstede: Maiken, Kari, Jørn, Isabelle, Ingrid, Colleen og meg
I dag var “første treningen på lenge” den siste uken har vært et eneste kaos med eksamner og tentamner at jeg er fryktelig forferdelig glad for at den siste er på tirsdag. Men i dag var det både en liten treningskonkurranse med Kari F som dommer med veldig fine premier, selvom jeg sikkert ikke trenger flere hundeleker nå så er det alltid morsomt med sånne ting
Banen var egentlig veldig lett og rett frem, fin fartsbane. Jeg gikk som nummer 2 og det var ikke så mye rom for at folk skulle vente så jeg fikk varmet opp veldig lite. Noe som resulterte i at han markerte over hele røret og alt ble bare surr. Men dette er egentlig ikke noe som jeg kan “gi meg selv lov til” å klage på, for alt dette vet jeg fra før, at jeg trenger å varme opp og jobbe med han før start, men hva er vel et par dårlige runder nå som det har gått så bra
Det var også utrolig kaldt i dag, og selvom jeg hadde boblejakke og lue og alt det der så frøs vi alle noe veldig, og når man er så kald klarer jeg ikke heller å konsentrere meg og jobbe konsekvent. Og da sier det seg selv at ting skjærer seg litt og at ting ikke blir fulgt opp sånn som jeg pleier.
Ikke helt fornøyd med at han stopper så tidlig på vippa, og i dag var ikke dagen for terping så jeg lot det ligge etter noen fine stigefelt og en kjapp overgang på vippa. Men hvis jeg syntes at dette var kaldt så får jeg vel begynne å pakke parkas til Moelv.. Så jeg ikke fryser fast i veggen eller noe sånt…
Arkivert under: Annet
Etter litt mas fra Gro kommer en liten oppdatering siden sist. Jeg mener å ha skrevet dette før, men skolen har tatt mye av tiden i det siste, til og med juleavslutningen gikk jeg glipp av
Vi skal blant annet velge nye fag for det nye semesteret og det har tatt mye tid og forberedelse på skolen også, ser ut som jeg ender opp med kjemi og biologi som hovedområde og selvfølgelig matte….. Men denne uken er siste uken med hardkjør, jeg tror at jeg har den siste prøven neste uke på tirsdag og det er jammen meg bra for jeg er utrolig sliten og lei av alle akademiske ord og uttrykk, mitt siste hatområde er for tiden “norsk symbolikk” etter å ha analysert en tekst hvor utgangspunktet var en person som var utstabil, derfor kunne vi knytte dette til at han var som havet, uforutsigbar… herregud…. Ellers venter jeg fortsatt på svar fra veterinæren ang. hvilken form for allergi han har og om vi må gjøre noe med den, den kostet jo en god del så jeg regner vel med at det ikke tar så alt for lang tid før jeg har fått svar.
Så har vi foreløpig ”bare” meldt oss på Follo. Jeg er ikke sikker på om det blir noe Moelv-tur på meg i år i og med at det er et stykke å reise, eventuelt får jeg bare gå en av dagene, så vi får se hva det blir til
Det har blitt små avbrekk fra alt annet hvor jeg har fått trent litt slalåm med Rusken, han er ivrig som bare det og det er visst ikke bare jeg som savner å trene :)
![]()
Arkivert under: Agilitytrening
Gro kom og hentet meg før trening i dag, det regnet noe helt sykt når jeg gikk ut av døren, det var da jeg fikk lyst til å gå agility.. Men heldigvis har vi jo trening inne i en hall, dessuten hadde jeg ikke trent på en uke, så det skulle litt mer til for å holde meg hjemme
Vi var 9 stykker på treningen i dag, og siden vi ikke har noen instruktør lenger fordelte vi oss slik at vi kunne hjelpe de som var helt ferske. Jeg startet å gå med Rusken og han var helt gal når jeg tok han ut på banen, ikke sånn som han pleier, men helt vill. Da jeg tok av han båndet snurret han flere ganger rundt seg selv, vi pleier vanligvis å varme opp med noen triks og sånt, men nå varmet han helt tydelig opp seg selv
Kari sa at “det er fordi han er blitt en skikkelig agilityhund” og det er godt mulig, det var hvertfall utrolig underholdene å se på og jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å måtte gjøre ting enklere fordi han har så mye energi som skal ut
herlig!
Jeg er fortsatt ikke helt med på mine egne noter når det gjelder felt. Jeg synes på en måte at det blir litt dumt å trene 2 av 2 på når vi trener stige, for nå har han en veldig fin fart over stigen (og det har tatt lang tid) så føler jeg at jeg ødelegger mye av det ved å stoppe han på feltet, for han demper veldig mot slutten.. Men som Kari sa, da belønner jeg han jo når han står på bakken, så det får eventuelt bli ros når han har den farten jeg vil ha på han, for jeg vet med 99 % sikkerhet at han ikke hopper av feltene på stigen. Samme med mønet, han er blitt mye flinkere på feltet, på treningen i går jobbet jeg han helt ned men det kan jeg jo ikke konkurranser. Med andre ord vil jeg ha selvstendige løpende felt på mønet, og at han ikke bare hopper av der han føler for det. Jeg har tenkt over dette lenge og har kommet frem til at jeg får bare trene, trene og trene enda litt til + ønske meg felthindere til jul
Ellers skal jeg bare ramse opp alt jeg var fornøyd med, nå som jeg har fått skrytetillatelse og greier. Slalåmene hans er fantastiske, han er utrolig stabil jeg kan gjøre stort sett hva jeg vil med både armer og bein uten at han faller ut – og det er hvertfall herlig! Også elsker jeg når han kommer med den lille knurrelyden sin før vi skal starte og mens vi går, noen ganger tror jeg han tar i litt ekstra når vi har publikum som ser på oss
haha.
Det blir en kort ønskeliste i år, så flink som Rusken er blitt. Jeg ser virkelig frem til et nytt stevneår, for hver trening som går så har jeg det bare morsommere og morsommere på banen med Rusken. Så da kan jeg hilse til alle dem som trodde at man ikke kunne gå agility med en Västgötaspets, at de tok feil, det gikk med en hannhund til og med, og jeg har levende bevis
Arkivert under: Annet
Endelig fikk jeg svar fra veterinæren angående blodprøven vi tok for noen uker siden for å sjekke om Rusken hadde noen allergier. Hun fortalte at blodprøven viste at han var positiv på innendørs allergi, så det kan være alt fra husstøvmidd til marsvinallergi. Men det trengte ikke å henge sammen med utslettene sa hun, det kunne hende at vi bare har funnet ut en ekstra ting for jeg tror fortsatt at grunnen til utslettene var fordi han ikke tålte det høyproteinfôret. Så måtte jeg sende inn en ny blodprøve og med den skal de sjekke hva det er han er alergisk mot som er innendørs. Håper virkelig ikke det er husstøvmidd.. Da kan han ikke sove i sengen min lenger
Arkivert under: Annet
Hele denne uka har jeg vært mer enn bare litt forkjølet, men det fikk bare være i og med at denne uken har vært et tentamenhelvete uten like
Endelig ferdig med de fleste fag – heldigvis, så jeg får vel glede meg over det.. Har ikke fått trent noe agility hverken på Bygdøy eller Skui den siste uken, jeg blir helt rastløs når jeg må sitte hjemme også vet jeg at det egentlig er trening men så må jeg være hjemme fordi jeg er syk. Teit!
Det har blitt litt klikkertrening med nyinnkjøpte godbiter fra vikingskipet. Turene har ikke vært i lengste laget heller, så jeg gleder meg veldig til å endelig få trent litt igjen på Bygdøy i morgen
Nå er det snart en ny stevnesesong og jeg regner med at jeg starter med å melde på til Follo, det er jo heller ikke så langt å dra. Så begynner jeg kanskje å gå lag for Rykkinn til nyåret også.