Arkivert under: Agilitytrening
Tilstede: Kari, Catrine, Ann Catrin, Nina og meg
Første trening etter vinterferie på hytta 
Har jo vært deilig med litt fri og ikke trenge å gjøre noenting men det var godt å være tilbake på trening. Catrine hadde med en veldig fin bane i dag også og jeg merket at Rusken var veldig klar for å gå. Det er utrolig stor forskjell på tyngden på sanden i hallen, den på Skui er mye tyngre! Vi får vel begynne å trene i forveien for å få opp farten på treningene.. Og med vi mener jeg vel egentlig meg selv…..
Trente en del med godbitskål etter rør for å få han igjennom uten å stoppe og markere. Han prøver seg selvom han har på “beskyttelse” og jeg ser ikke helt lyset i enden enda.. Jeg tror det er viktig at jeg setter skålen et stykke unna utgangen slik at han kommer i rask fart og ikke må bråbremse med en gang han kommer ut. Løp mye fortere i dag for å se om han satte opp farten når jeg løper raskere, det er jo vanskelig å se når man er på banen men jeg får bare kjøre på.
Fikk Catrine til å ta tiden på oss når vi gikk en serpentinkombinasjon på 3 hindre (4-5-6.) Jeg hadde breaftet 2 muligheter hvor jeg egentlig bare ville se hva han gikk fortest på, og om det var mye om å gjøre. Alt. 1) Sende frem og krysse bak, ta imot ved 5 og løpe på. Alt. 2) Løpe sammen med han over hinder 4 for å krysse foran hinder 5 og bak hinder 6 igjen. Jeg ble faktisk litt overrasket når jeg så at han gikk fortest når jeg krysset bak (Alt. 1) og det sier meg at han faktisk går (litt) fortere når jeg lar han jobbe litt selvstendig og ikke hele tiden er “etter” han. Det var bare snakk om et par hundredeler – men tid er tid
Kjempe fin slalåm, krysset bak og foran uten noe problem. Han går også lengre ut på vippa nå, sakte men sikkert. Virker som han forstår at det er mer å hente hvis han går lengre ut? Fikk et tips fra en bekjent som går agility med Västgötaspets i Sverige. Tispen hennes og Rusken har mye til felles når det gjelder å plutselig melde seg ut eller dempe veldig på fart. Hun sa at hun brukte en godbitskål i enden av banen med en skikkelig jackpot og at hun alltid brukte dette på trening slik at når det stod en skål i enden av banen (på stevner) løp hunden som bare det mot skålen. Og selvom skålen er tom på stevner får hun alltid masse godbiter av fører etter et stevne – kanskje det kunne være en idè å prøve..?
I Mai skal vi på agilitykurs med den Nordiske mesteren i klasse Liten, Päivi, som går med Västgötaspetser. Det skal være en helg i Sverige hvor vi tenker oss nedover for å gå kurs med henne Neste stopp er foreløpig Tønsberg for oss og vi krysser fingrene for at det går bra på lørdag hvor vi skal både debutere i Hopp 2 og på lag.
Arkivert under: Agilitystevner
Hjelp for en helg! Med en del nedturer men som nå er glemt etter dagens etterlengtede opptur(er). Vi reiste på fredag ettermiddag sammen med Kari og Shanto og var oppe på Moelv i 21-tiden. Shanto og Rusken er som kjent ikke helt bestevenner så vi satte opp en grind mellom stuen og soverommene så de fikk oppholde seg litt vekk fra hverandre. På lørdag skulle vi gå 3 løp og på søndag hadde vi 2 løp.
Lørdag ble en dag med mye blandede følelser. For å begynne med noe så var dette første stevnet hvor vi sov et annet sted en hjemme, Rusken hadde med andre ord ikke brukt halvparten av den tiden han brukte på å følge med på hvor Thera og resten av gjengen befant seg på å sove.. Vi var i hallen i 8-tiden og da gikk jeg en lang luftetur med han ute i snøen hvor han fikk rullet seg og roet ned. Første løpet ut var agility med svenske Lena Carlsson som dommer. En dommer som jeg likte veldig godt som satte veldig fine baner. Første løp er alltid litt “skummelt” og det er ikke alltid alle nervene har lagt seg. Hadde kjempe fin kontakt med han før vi startet og tenkte at dette kom til å gå kjempe bra. Husker ikke eksakt hvor vi disket men det gjorde vi hvertfall. Jeg hadde ingen intensjoner i det hele tatt å avslutte midt i og gå av banen, det var en bane som vi hadde gått dødsbra hvis.. ja, alle de vanlige hvis’ene 
.. slalåmen var hvertfall kjempe fin og han var på vei ut etter den – når vi hadde 3 (!) hindere igjen, da kan jeg love deg stemmen min runget i hele hallen for det var ikke snakk om, så vi fullførte og kom i mål
Hopp pleier nesten alltid være løp nummer 2 for oss, og det var det i dag også. Det pleier også å gå veldig bra, men slik var det ikke denne gangen. Hadde også her veldig bra kontakt før vi startet – han bjeffet og var helt klar. Her klarte han å stoppe i 2 av rørene OG pølsa. Han hadde glemt alt av sammarbeid da vi kom ut på banen og han hadde ingen planer om å komme tilbake heller. Jeg måtte til slutt sette meg ned og få han til meg og han tok til og med et par raptus-runder på banen, og stoppet så klart i ENDA et rør…. Jeg ble veldig oppgitt mens Rusken ble i et veldig teste-grensene-humør. Fikk til slutt tak i han før vi gikk ut og luftet oss – lenge.
I åpen hopp hadde jeg spurt Gro om hun ville gå med han. Det var kjempe moro å se en annen gå med han De fikk en kjempe fin start med masse fart men disket dessverre på feil rørinngang, da løp han lykkelig (trofast som han er?) tilbake til meg, kanskje han prøvde å si unnskyld.. Etterpå så jeg at han både røytet og flasset noe veldig mens han satt på fanget mitt, jeg tror rett og slett at han var ekstremt stressa på lørdag at det rett og slett ble for mye. Nytt sted, masse å konsentrere seg om, tøffe seg for Shanto og alt kom på en gang. Jeg må ikke glemme at dette er ingen tilpassningsproff-BC, alt skal læres og da være så positivt som mulig, jeg er heller ikke så flink til å konsentrere meg når jeg er stressa. Trenger vel ikke si at han var passe trøtt da vi kom hjem, han sov nesten hele natten i ro.
Søndag derimot gikk mye bedre! Startet med agility med Per Berg Kirkevold som dommer. Han hadde mer å ta av når det gjaldt farten, men hovedmålet i dag var å komme igjennom røret uten at han stoppet for å markere eller bare stå der, som han har blitt så glad i de siste ukene, til førerens stoooore glede og begeistring. Men her var det ingen stopping 
Han kom løpende ut igjen like fort som han løp inn og jeg var så lykkelig at jeg til og med glemte banen så vi disket, fullstendig min skyld, men jeg kunne ikke brydd meg mindre, han gjorde jo alt riktig uansett! Dommeren så veldig rart på meg når jeg hadde fest så det holdt da han kom ut av et delvis rett rør….
Hoppløpet i dag var morsomt En veldig rett-frem start som ledet inn i slalåmen etter en 90 graders sving. Jeg løp fra han i slalåmen og tok han i mot, timingen min passet perfekt og jeg stod der jeg skulle når jeg skulle! Tok ingen sjanser på å krysse bak i dag så det ble mange framfor-bytter, men det var mest for å ikke gi han muligheten til hverken markering eller at han tok store svinger. Vi kom oss igjennom med 1 sekund i tidsfeil og 1 riv – totalt havnet vi på en stolt 4. plass som jeg er kjempe fornøyd med – den trengte vi
.. Ble dårlig med filming for denne gang, tror Beate og Catrine fikk to filmer mens vi gikk, så får evt. legge ut de etterhvert. Neste stevne ut blir antakelig Tønsberg, men vi får se. Ellers gleder vi oss til vinterferien neste uke som skal tilbringes på hytta i snø og minusgrader
Filmsnutt fra hoppløpet på søndag
Arkivert under: Annet
Var inne på genetica.se i dag for å se litt på Västgötaspetsen. Det er en svensk side hvor de har testet mange hunder av samme rase og lagt resultatene frem i et diagram hvor man kan se hvor høyt hunden har scoret på de forskjellige delene. Jeg mener at de tar utgangspunkt i rasens oppførsel for 10-20 år siden og sett forskjellene fra da til nå. På Västgötaspetsen fant jeg blant annet at nesten alle reagerer på skuddlyder, og at lekelysten er ekstremt lav.. Den har egentlig scoret veldig lavt på alt som har med lek å gjøre på testen. De som vet hvordan en mentaltest foregår synes nok det er lettere å lese av diagrammet, men det var moro å se at det ikke bare er Rusken som er av “sitt slag”
Arkivert under: Agilitytrening
Tilstede: Jørn, Maiken, Isabelle, Merete, Ingrid, Colleen, Malin og meg
Vi var ganske få på treningen i går så vi fikk god tid på hver av banene. Jeg var ansvarlig for opplegget i dag. Jeg hadde tatt med meg en hoppbane og en agilitybane, små/mellom hundene startet på hoppbanen.
Rusken var kjempe gira når vi startet, vi gikk til og med samtidig som hunden til Maiken og han holdt fokus – fremgang Pushet han til å jobbe litt mer for godbiten og prøvde å få opp farten hans enda mer, ikke at den går av etter et par runder. Lurer på hva det kommer av.. For han har alltid utrolig bra fart den første og andre runden. Hoppbanen var nummerert litt komplisert fra før så jeg synes det var bedre at hver og en fikk planlegge det de selv ville gå og det de følte de trengte å trene på. Fikk hvertfall tilbakemelding om at banene og opplegget fungerte bra, slik at ingen falt bak.
Jeg har vært veldig ukonsekvent på feltene. Slentret unna med terping og ikke helt vært enig med meg selv om hvordan jeg skal trene felt. I dag gikk han hvertfall kjempe fint på mønet, men han stopper fortsatt litt over halvveis på vippa.. Det virker ikke som om det hjelper at noen holder vippa helt slik at han må gå ut selv heller. Mulig jeg må gjøre det fast et par treninger fremover, helt til han går helt ut, og så la han ta den selvstendig.. For det er helt tydelig at han gir mye mer fart når han ser at noen holder den i enden, i motsetning til når den ikke blir holdt. Det var også veldig morsomt når jeg ikke tror han følger med, så hever jeg armen for å vise hvor vi skal, også blir han helt med igjen. Kanskje han har lært seg å fokusere på flere ting på engang..? Men han er fortsatt ikke helt proff på å følge/høre etter, noe som er kjempe avgjørende hvis vi skal trene layering i serpentiner og slikt, ser jo også at det ikke holder at jeg bare bruker stemme men at kroppen faktisk må vise TYDELIG hvor vi skal, nesten hakket før jeg skal vise han hvorfor vi skal dit også.. Mener jeg har hørt dette med kroppsspråk overdøver stemme før…??
Så var det snart Moelv også.. Er veldig spent på hvordan det går med Rusken og Shanto i samme leilighet, for en hel helg. Så er jeg kanskje litt spent på løpene også..
