Rusken sin blogg

En alt for sen oppdatering fra treningen på torsdag. Men jeg skal få skrevet det jeg husker hvertfall

Det var veldig mange på treningen, så vi satte opp to baner, den ene var ganske komplisert og en del av nybegynnerne knotet litt, men når den ble delt opp var den mye bedre egnet og lettere å gå. Etter å ha vært litt instruktør igjen gikk jeg selv, og jeg det var ikke bare lett å jobbe med Rusken på banen.. Jørn og Gro sto gjerdevakt mellom banene, vi gikk samtidig som Hera og med det var Rusken på alle andre steder. Det hele ble litt stressende med alle som skulle stå å se på og passe på Rusken samtidig som jeg holdt et lite øye med sidebanen. Det ER ikke lett, og det gikk så klart ut over føringen. Vi trente fart gjennom rør og tok slalåmen 1-2 ganger, etter at han begynte å gå inn i andre pinne fordi han ikke snudde på hodet før det var for sent – det var visst ikke bare jeg som skal ha blikket på 10 steder på engang..?

Gro kom med et veldig godt poeng med at jeg MÅ være der jeg er. Er det ikke Baloo som sier at ”Du må være der du er, og ikke der du ikke er” Kanskje det kan være lurt å ta med seg litt av det på agilitybanen av og til. Det må være en av de tingene jeg sliter mest med i treningen, fordi jeg har måttet trene så lenge med at jeg faktisk har måttet holde et ekstra øye på han fordi han har vært og fortsatt er en liten ramp. Selvfølgelig senker det min fart – og dermed hans, og hele situasjonen blir dempet og løpet blir deretter. Arrrgh! Jeg hadde antakelig kjeftet ustanselig på meg selv hvis jeg hadde sett meg selv gå.. En skal løpe forover og hodet skal liksom følge etter.. Og skal jeg løpe så må jeg løpe, ikke gå fort!