Arkivert under: Bilder
Maiken har vært så snill å ta et par bilder av oss under årets NKK stevne i Drammen 
Starten på Ag. Banen
Det var her han skle ut av siste pinnen
Fartsfantomet 
Jobbe, jobbe..!
Flinke Rusken med fokus fremover
Arkivert under: Uncategorized
Tilstede: Solveig, Ann Catrin, Lija og meg + 4 nybegynnere.
I dag hadde vi en til trening sammen med nybegynnerne fra kursene i sommer – og de er jo så utrolig flinke Begynte så smått med litt mer føring og svinger på de hundene som er litt eldre og det går jo bare fremover, så det er gøy å få være med på Dagens bane så slik ut:
“Gruppen min” startet på den øverste delen av banen. Jeg startet med å bruke godbitskål med fristende godsaker i på stigen og jeg får samme resultat som på kurset – han løper så utrolig fort 
Gøy å se at han kan hvis jeg trener og bruker hjelpemidlene mine rett! Deretter gikk vi den nummererte banen, men det er tydelig at han har fått en ganske “frivillig inngang”-tanke på slalåmen.. Når han slurver på slalåminngang fra hinder 12 så er det nå litt tullete synes jeg når jeg før har kunnet stå flere meter fra slalåmen (i forskjellige vinkler) og sende han inn i slalåmen uten feil.. En ting er hvertfall sikkert – etter skolen skal vi ut og trene slalåm i hagen Så fin slalåm som han har hatt så lenge, den kan vi ikke miste bare sånn uten videre..
Feltene hans er kjempe fine - med og uten skål, skålen bruker jeg i all hovedsak for å få frem farten hans nå. Han stopper superbra med to av to på når jeg sier “felt” og det er veeldig moro når det har tatt sin tid hvertfall å mønet.
Arkivert under: Kurs
Deltakere: Nina med Chivas, Malin med Enzo, Kari med Shanto, sønnen til Shanto og eieren hans, Lija og Kjørvel og meg med Rusken.
Dette ble da det andre kurset vi gikk for Morten Bratlie, og jeg er like fornøyd som sist gang Har for det meste konsentrert oss om føringsteknikker denne gangen også. Hvordan få kortest mulig svinger, fin flyt og fart osv..
Vi startet med en kombinasjon på 4 hindere + et lokkehinder. 2 hinder rett frem + 2 hinder tilbake. Lokkehinderet stod øverst, men skulle ikke tas bare de 2 tilbake (skal prøve å få lagt ut banetegninger så det er litt lettere å forstå ) Rusken tok med seg lokkehinderet fordi jeg ikke var flink nok til å ta han til meg og vise hvor han skulle. Morten viste oss hvordan vi kunne bruke motsatt arm til å fremheve hvor hunden skulle, for å tydeliggjøre var det vel. Nok en ny måte å føre på, og det fungerte veldig fint. Enkelt å huske er det jo også – bruk motsatt arm av den som er nærmest hunden, det høres kanskje rart ut, men det fungerte veldig bra på Rusken.
Selvom han har vært veldig stabil i slalåmen så ser jeg nå oftere og oftere at han slurver med inngangene og går gjerne inn i andre eller tredje pinne.. Prøvde her også å rygge mens jeg brukte motsatt arm før jeg snudde meg og viste tydelig inn med den andre armen i slalåmen. Det gikk bra et par ganger, og jeg tror at det kan være en veldig fin løsning så lenge jeg får rett timing og snur meg når jeg skal Med var han hvertfall! En positiv overraskelse ble det da jeg så hvor utrolig rask han var over stigen når det var godbitskål i enden! Hjelp som han løp! Det var utolig gøy å se for jeg har ikke vært helt fornøyd med farten over felthinderene. Jeg trente han jo inn med godbitskål, men så har jeg tatt den mer og mer vekk ettersom han er blitt trygg på hinderene og banen ellers, men det er helt tydelig at det kan være veldig hjelpsomt å trekke inn slike belønningsmetoder igjen som har funket så bra i innlæringen. Typisk er det jo at det er som regel sånne ting man glemmer å trene på – variasjon anyone..? 
Kari fikk tatt noen veldig fine bilder i dag, så får mase litt på henne så jeg kan legge de ut i bloggen 
Arkivert under: Utstilling
JEG har verdens flinkeste OG peneste hund! Jeg er utrolig fornøyd med den lille rakkeren etter helgens presentasjoner, helt utrolig er han. Det er de små tingene som teller Og jeg kan ikke få sagt hvor stolt jeg er av han.
Dagen startet veldig brått da jeg hadde lest oppmøtetid 12:00 på nummerlappen vi hadde fått tilsendt fra NKK. Og det var bare flaks at jeg gikk for å se når vi skulle møte opp i ringen i dag etter at Gro hadde sendt en melding hvor hun spurte hvilken ring og når vi skulle gå. For der stod det ikke oppmøte klokken 12 nei, men 10 (!!!) En underdrivelse ville være å si at jeg ble lettere panikkslagen da jeg så at klokken var 10 over 10!! Vi hadde ikke noe annet valg enn å kaste oss i bilen med bur og sekker og bare håpe at vi rakk frem i tide. Heldigvis kom jeg dit 10:45 og da stod det på tavlen ved ringen at Västgötaspetsene skulle starte 11:40 – hva var det jeg sa, forsinket! Heldigvis
Da det var vår tur gikk vi mot to andre (svenske) hanner, jeg reagerte veldig på hvor småsinna de var på andre hunder, spesielt andre Västgötaspetser.. Ikke så veldig medraselige for å være helt ærlig.. Dommeren, Helge Lie, ga oss kjempe gode kritikker. Her var det ros for både vakre bevegelser (ja, jeg vet, helt fantastiske maskuline bein på den karen der..) og pent hode og halen hans var også veldig flott Det var rett og slett en av de bedre kritikkene vi har fått, som jeg galant klarte å miste omtrent 10 minutter etter at vi hadde fått den. Hehe
Vi endte på en andre plass med res. CACIB, CK og HP. Dessverre ikke noe cert.. På vei ut av ringen kom det en ivrig ringsekretær bort og skulle forklare at hvis ikke den hunden som kom på første hadde vært her så hadde jeg fått certet, eller CACIB. Ja, bare gni det inn du.. Men jeg er strålende fornøyd med hvordan han oppførte seg både utenfor og i ringen. Han gikk SUPERBRA, jeg måtte se to ganger før jeg var helt med, hvem har lært han dette?? Og selvom det var stylede pelsdotter på alle kanter var det ikke et eneste forsøk på å markere sitt “territorium.” Selv ikke når halvparten av representantene for Lapsk Vallhund travet forbi han, vanligvis pleier dette være en rase han ikke er noe særlig glad i.
Tror ikke det helt har gått opp for meg hvor bra det har gått i helgen! Vanligvis ender det jo med noen form for tull på banen (agility) og da er jeg jo blitt så flink til å viske bort det og fokusere på det som gikk veldig bra, men i helgen har jo alt gått bra, det som ikke har gått har jo vært min skyld.. Helt utrolig
Arkivert under: Agilitystevner
Første gangen på veldig veldig lenge at jeg hadde med meg en av foreldrene mine på stevne! Det var nesten litt rart.. Men vi kjørte i vei i dag tidlig, en av forbannelsene med å fortsatt være i Ag1 er at det starter så klart aller først Dagens dommer var Marianne Mowé og hun hadde satt et par.. kinkige baner for å si det sånn.
Startet med AG hvor starten var veldig grei, en rett frem strekning før vi skulle inn i slalåm, Rusken har god fart og jeg demper ikke noe særlig (som jeg kunne se..) med oppmuntring og eventuelle.. uventede kroppsbevegelser som vi agilitymennesker pleier å vise frem på stevner Når vi kommer opp til slalåmen får han øye på mamma og detter ut av andre pinne som resulterer i at jeg må ta han tilbake og gire opp med litt “er du klar?”-leker. Ellers synes jeg vi fikk veldig bra flyt i banen, jeg fikk til og med timet et perfekt blind cross Ingen stopping i røret og ikke noe tegn til å falle ut noe sted (nok engang, som jeg kunne se.) Allikevel sitter jeg igjen med en litt halvveis fornøyd følelse, synes selv at han kunne gitt meg litt mer fart å jobbe med, eller var det jeg som skulle gitt han muligheten til å gi litt mer? Ganske så sikkert ikke det siste alternativet….. Vi endte på en førsteplass, tross alt (hva skjer!?) så det var absolutt en hyggelig overraskelse. Banetiden var satt på 56, og tror du ikke vi brukte 55,88 da? Haha
Hopp 2 var også en ganske vrien bane. Det første jeg ser er en stygg 90 graders inngang til slalåmen og da gikk jeg rett i “dette går aldri bra-modus” og da er det kanskje ikke heller så rart at det ikke gjorde det heller. Synes å huske at jeg skrev en stille bønn om å få slippe 90 graders inngang til slalåm på stevnet i helgen i forrige blogginnlegg? Men det hjalp visst ikke så mye . Jeg hadde breafet å dra han langt opp for så å krysse foran slik at inngangen ble nogenlunde rett eller litt skrå, det er jo ene og alene min skyld at vi ikke fikser 90 graders innganger, fordi jeg presser han inn slik at han havner i andre pinne. Det som skjedde var intet annet enn at jeg ikke dro for langt opp og endte da med samme resultat som forventet.. Men resten av banen er jeg faktisk veldig fornøyd med. Synes han fulgte godt med og ikke noe tull Endte på en andreplass med forbrukt tid på 48,38. Standartiden var satt til 41, så her kunne det også ha gått litt fortere..
Håper at gode resultater fortsette til i morgen, da er det tid for første utstilling på over 2 1/2 år, det skal bli spennende. Tror jeg..
Arkivert under: Agilitytrening
Tilstede: Gro, Kari O, Kari H, Malin og meg
Jeg tror vi egentlig skulle gå agility i dag, fortsette å trene blind cross, slalåminnganger, det “vanlige” men jeg synes ikke det ble så mye av det i dag.. kremt.. Det ble derimot en del “takk for i dag” trening og jeg fikk et bånd av Kari som jeg kunne sette på han mellom øktene så han ikke fikk så mye tid til å snuse rundt. Jeg synes kanskje det ødela litt av gleden hans, eller dempet han litt, sånn “nå skal du inn i båndet” rett etter en økt før vi skulle prøve noe annet.. men det er vel en treningssak som alt annet.
VELDIG fin fart i slalåmen, og kommandoen “felt” sitter veldig mye bedre nå også. (Prinsipp at han skal stoppe på feltene når jeg kommanderer felt, ideen er absolutt ikke stjålet fra Karine..) Han løp rett ut på vippa og det var endelig godt å se at han ikke nøler like mye mer Kjære gud vær så snill ikke få 90 graders vinkel inn i slalåmen i Drammen! Jeg presser han så veldig, og hvis jeg har like vondt for å fjerne den vanen som med kryssing foran så tror jeg at jeg skal ta kvelden nå så jeg kan bruke morgendagen til å trene……
Arkivert under: Kurs
Deltakere: Bente med Tobias, Malin med Enzo, Beate med Sara, Gro med Izzy, Martine med Kokos, Nina med Liz, Lotte og meg med Rusken.
Da var kurshelgen med Thomas over, og vi har lært utroolig mye. Det har vært et utrolig bra kurs, som jeg synes jeg fikk mye ut av både med god hjelp og tips til trening av Rusken og ikke minst føring..
På lørdagen regnet det noe helt utrolig, men vi fikk fortsatt litt opphold her og der men det gikk for det meste i regntøy hele dagen. Kombinasjonene som han hadde satt opp gikk først og fremst på føring, vi har faktisk ikke hatt noe felttrening hele helgen! Terping på timing, hvertfall for min del. Men det jeg husker nesten best fra lørdagen var vanskeligheten jeg hadde med å få til et blind cross. Jeg har aldri ført Rusken hvor jeg har brukt blind cross, og siden han er min første agilityhund har jeg heller aldri gått det, eller tenkt så mye over det. Etter en god del ganger hvor jeg skulle prøve med Rusken, uten at jeg hadde anelse om hvordan jeg skulle gå det, tok Thomas Rusken ut av banen og ga meg en Golden Retriever, Phoebe, som han hadde med seg. Henne gjorde det ikke noe om jeg feilet med, sa han.. Først fikk jeg lekt litt med henne og jeg vil vel si at hun var hakket verre enn Rusken når det gjelder konsentrasjon, eller tilstedeværelse i det hele tatt. Men det gikk vel så som så til slutt og jeg fikk prøve å gå litt med henne, men blind cross klarte jeg ikke. Stakkars Phoebe skjønte ikke helt hva som skjedde, så da byttet jeg hund igjen, fra Phoebe til Thomas. I starten fikk jeg bare glemme hvor “hunden” var og bare få inn føringen, og til slutt gikk det, men hjelp så langt tid det tok. Hadde aldri trodd at jeg skulle ha så vondt for å lære en føringsteknikk. Det var nesten som å være tilbake i garasjen på Høvik hvor Solveig skulle vise med “dansetrinnene” til et framforbytte.. Når føringen mer eller mindre satt fikk jeg låne Sara som er en helt fantastisk hund som så og si går med alle, utrolig herlig liten hund Jeg fikk til det første blind crosset men ikke den siste. Trenger vel ikke si annet enn at jeg skal sette opp 3 hindere i hagen og trene, terpe, øve og mere til på blind cross til jeg kan det i søvne!
Vi fortsatte med mye føringsteknikker og oppfølging på søndagen også. Men i dag hadde vi med slalåminnganger også, ikke alle like.. morsomme. Rusken startet med å være veeldig uinteressert og begynte fort og snuse rundt og løpe av sted. Konklusjon for tusende gang er å ikke la han få muligheten til det, tror jeg får kjøpe et lite kobbel jeg kan ha i lommen mens vi går så jeg unngår alt det her.. Vi fikk en kjempe fin bane den siste gangen vi gikk, timingen min satt kjempe bra, han hørte etter og var med Veldig gøy var det også at han hadde så god fart, mener jeg har hørt dette før, hvis jeg løper er han også raskere..? Fikk også en del påminnelser av alt annet som jeg VET er kjempe viktig når jeg trener med han, men som jeg ikke alltid er like flink til å huske på, noen ganger er det faktisk litt mye på en gang. Men for min egen del MÅ jeg huske på å:
- Variere belønning
- Være på han hele tiden, være i bevegelse og ha han med meg, hele tiden!
- Følge opp ved røret, ikke sende inn for langt fra + ta i mot ved utgangen
- Løpe! Pass på at han er med, skal tross alt ikke løpe FRA han..
Det kommer hele tiden nye ting som jeg vet jeg må passe på, eller “nye.” Får begynne å skrive ned i en bok og pugge eller noe sånt tror jeg.. MEN når jeg husker på alt dette, ikke gir opp og husker på at han er en sta liten j**** (av og til) så er ikke dette noe stress, vi kan begge to, fører må bare få en liten tupp bak av og til, så hun kan gi beskjed til den lille søte..
Begge dagene har vi avsluttet med en utrolig morsom fartsrunde. Jeg må løpe som bare det, og det var like moro i dag som i går å se hvor raskt Rusken løper og hvor godt han søker hindrene, han kan løpe jo! Alt i alt – kjempe fornøyd med kurset! Og så flinke som vi har blitt på blind cross…
