Rusken sin blogg

Det er jo standard å si dette, men jeg kommer fortsatt ikke helt over hvor fort tiden har gått i det siste.. For en måneds tid tilbake fikk jeg innkallelse fra rådgiveren min om at søknadsfristen for veterinær/etologistudier i England snart gikk ut. Jeg har, praktisk som jeg er, mer eller mindre bestemt meg for å reise til Storbrittania, så dermed har jeg endt opp med å søke 5 kurs fordelt på 4 skoler rundt omkring. I første omgang søker jeg for tilbakemeldingens skyld, i og med at jeg ikke oppfyller kravet om kjemi fordypning – men det skader ikke og søke, jeg vil heller bli positivt overrasket

University of Bristol: En drøy halvannen time med tog utenfor London. Her har jeg søkt veterinær og en bachelor som heter animal behaviour and welfare som er et 3-årig studium, som ved fullførelse gjør at jeg kan hoppe over det første året på veterinær, dersom jeg ikke kommer inn på første inntak. Animal behaviour and welfare er et praktisk studie som bygger mye på dyrs atferd (etologi).

University of Edinburgh: Hovedstaden i Skottland, her har jeg kun søkt veterinærstudie.

University of Aberystwyth: Ligger ved kysten av Wales. Her har jeg søkt en bachelor (3 år) som også er en slags forberedelse for veterinærstudiet. Kurset heter animal science og fokuserer på etologi, biologi, helse, ernæring, gentikk, sykdomslære og lignende.

Writtle College: Denne skolen er en del av det som heter Essex University. Byen ligger øst i England, relativt nærme London sentrum. Her har jeg også søkt animal science.

Så da er det bare å vente å se. Planen er å starte skoleåret høsten 2011, altså ikke førstkommende semester, så jeg får jobbet og forhåpentligvis reist litt før jeg skal tilbake på skolebenken  

.. Og så var til og med Rusken blitt voksen!

Gratulerer med 5-års dagen, lille Rusk. Jeg gleder meg til mange mange flere morsomme, lærerike og stae år med min gale svenske :)

Enda et år er ferdig, det har gått fort.. Jammen godt jeg har blogg så jeg kan surfe gjennom gamle poster og lese over tidligere opp- og nedturer

Januar starter med en liten skuffende beskjed om at vi ikke kom med på rekrutten, men det går alltids an å søke igjen, når man har litt mer av resultater å stille med. Vi starter stevnesesongen på Follo sitt stevne som heller ikke går så veldig bra. Vi disker agilityløpet da jeg starter Rusken før fløyten har blåst – utrolig surt, men sånn er nå det.. Første og siste gang vi gjør det. Han starter også med sin “stoppe og markere i rør”-periode. I  slutten av Januar kommer Erik Eriksen og holder foredrag for Skui gjengen. Han tar opp mye interessant mht plassering i banen når man fører, og ikke minst hvor avgjørende en bra breafing er.

Film fra en agilitytrening på Skui: http://www.vimeo.com/605028

Film fra Follo: http://www.youtube.com/watch?v=pQe9B3qjzNY 

Februar: Vi reiser til Moelv med “de gale”. Rusken klarer ikke helt og slå seg til ro om natten og er mer eller mindre på vakt hele tiden. Vi får mange fine løp til tross for dette – og spesielt fornøyd var jeg med at han ikke stoppet i noen rør

Film: http://www.vimeo.com/681591

Mars er måneden for vinterstevnet i Tønsberg For vår del blir det en litt delt konkurranse. Vi går vårt første lagløp, med mye surr i banen fra min side. Men etter Åpen Hopp stopper Rusken opp i banen og kaster opp, så vi ender med å bryte løpet og reise hjem. Rusken blir ikke noe bedre de neste dagene heller. Han får feber og orker veldig lite.

April: Vi flytter ut på Skui og jeg er nok engang overbevist om at Rusken går bedre utendørs. Han begynner med andre ord å bli frisk og fin igjen En annen opptur denne måneden ble praksisplassen som jeg fikk hos Wenche på Jar Dyreklinikk!

Mai: Så var det min tur til å bli syk. Dette legger naturligvis en stor brems på treningene og etter å ha vært sengeliggende med feber i flere dager, får vi heller ikke deltatt på Oslo Hundeshow

Juni: Endelig frisk igjen! Sommerferien er i gang og vi reiser til Sandefjord med Gro og dottene i campingvogn. Vi får en kjempe hyggelig tur sammen med hele Rykkinn gjengen. Hoppløpet går strålende – vi ender på en andre plass med kjempe god tid. Agility og Åpen er derimot en annen historie – Rusken sitt “opp og ned” humør slår inn for fullt og det forblir derfor med to gode hoppløp. Vi går også kurs for Morten Bratlie som hjelper oss med gode føringsteknikker og tips til hvordan jeg jeg unngå å “miste” han ut i banen.

Film fra kurs: http://vimeo.com/1256177

Juli: Monica og jeg er instruktør på et av agilitykursene som holdes av Skui med Solveig. Monica og jeg tar oss av valpene/unghundene. Det var kjempe moro å få være med å instruere igjen og vi får et kjempe flott kurs med veldig flinke deltakere.

August: Vi går kurs for Thomas Thiesen, og han prøver å lære meg blind cross.. Noe av det vanskeligste jeg har måttet lære å føre, egentlig ikke så veldig komplisert, men hjelp som jeg slet. Vi går agilitystevne og første utstilling på to år på NKK Drammen. Agility går kjempe bra med morsomme baner og god fart. Vi kommer på andre plass på utstilling med Res. CACIB, HP og CK! Men - det blir nok en stund før vi stiller igjen, vi mangler fortsatt et cert for å bli NUCH, så vi får vel prøve å få det siste da.. Vi går vårt andre kurs for Morten Bratlie og vi får enda mer hjelp til fart og mye terping på kortere svinger

September: Mye agilitytrening, feltene begynner å sitte veldig bra og jeg får med Pappa på stevne i Maridalen. Vi får superresultater – seier i agility og tredje plass i hopp

Oktober: Rusken blir 4 år! Begynner å bli stor, men fortsatt ganske fjortis oppe i hodet sitt.. Vi flytter også inn i ridehuset på Bygdøy med Rykkinn.

November: Treningene går på skinner og det er litt roligere på skolen som gir litt mer treningstid

Desember: Det blir jobbing på Risøe nesten hver dag i tillegg til masse skole. Jeg sparer som en gal til Dubai og Texas, og det blir med andre ord lite tid til agility og treninger.

Da var jeg endelig blitt frisk, og slipper å ligge til sengs hele dagen. I skolesammenheng betydde dette rett tilbake med mattetentamen på tirsdag og naturfag på onsdag. Ellers har jeg muntlig eksamen neste uke – hvis jeg kommer opp, krysser alt som er for at jeg ikke gjør det

Vi er så smått kommet i gang med trening igjen. Vi har frisket opp på triksefronten så han har fått brukt hodet sitt igjen, og det var ikke vanskelig å se at han var glad for å ha noe å gjøre igjen. Senest i går slapp jeg han i hagen og det første han gjør er å løpe bort til slalåmen og søke inngang – helt på eget initiativ, da var det bare for meg å følge på og belønne masse – jeg tror han har savnet treningen like mye som meg Påmeldingsfristen til Sandefjord har ikke gått oss helt forbi heller. Jeg har meldt oss på begge dager, hvis jeg skal gå lag i tillegg blir det 4 løp per dag, så det spørs vel om han klarer å holde det gående så lenge.. Men vi får se

Rusken er bedre i dag, ikke i nærheten av så varm eller klam som han var i går så jeg har valgt å avvente med veterinærbesøk for å se om han fortsetter å blir bedre. Han var helt utslitt i går etter både nedsatt helse og etter stevnet så det er godt å se at han kommer seg

En litt småklein Rusken i buret sitt

Rusken tok en tidlig kveld i går..

Ja, da var tiden kommet for å skrive en aldri så liten oppsummering over året som har vært. Kanskje mest for min egen del så jeg kan mimre og prøve å huske så mye som mulig Det har tross alt vært et utrolig morsomt og innholdsrikt år!

Januar ble en måned med lite som skjedde på agilityfronten. Jeg var fortsatt fast bestemt på å vente med å debutere til utesesongen var i gang igjen, og slik ble det. Første gang Rusken gikk med skisele på hytta, første OG siste gang, bare sånn at jeg har sagt det..

Februar: Jeg er i full gang med instruktørkurset og dagene går bort til å jobbe som hjelpeinstruktør, utrolig mye skal læres, ikke bare det jeg skal lære bort. Vi passer også Ruskens hundefetter, Halvorsen mens eier, Gro er i utlandet, Rusken og Halvorsen stortrives sammen så det hjalp vel litt når jeg var så mye borte

Mars går til mye videre øving av instruktørkurset. Jeg blir med på skogdag med kurset og Rusken blir massert av Beate for første gang.

April: Jeg melder meg endelig på debutstevne som skal være i slutten av Mai. Agilitytreningen fortsetter for fullt og jeg prøver å kombinere skole, instruktørkurs, agility, trening og det lille jeg hadde igjen av fritid så godt jeg kunne. Jeg er nå på mitt tredje kurs som hjelpeinstruktør og kjører mye av kursene selv sammen med Monica.

Mai: Debutmåneden har kommet. På Oslo Hundeshow debuterte vi i både hopp og agility, offesielt. Vi går et kjempe bra agilityløp, ikke toppfart, men null fokus på det som skjedde utenfor, vi jobbet bra sammen og jeg var storfornøyd da jeg kom i mål med all aplausen og heiingen som kom fra sidelinjene – det skal jeg ikke glemme Det er også bare få dager igjen før jeg har eksamen, ikke bare på skolen men også instruktørkurset. Begge like viktige da skoleeksamnen gir meg avgangskarakteren min for alle tre årene på ungdomskolen.. Ikke nok med det, jeg reiser også til Malta og kommer hjem 1 dag før jeg skal ha skriftlig matteeksamen, så jeg leser så godt det lar seg gjøre mens jeg rekker å nyte sol og middelhavet.

Juni, min personlige favorittmåned. Starter med eksamnene på skolen som ender med  å gå strålende, selvom det var i matte! Skolen er ferdig to dager før instruktørkurseksamen så da gikk dagene (og kveld/natt) til lesing. Jeg får et lite sjokk når jeg kommer for å ta den skriftlige delen, maken til prøve har jeg aldri vært borti. Den går så som så, men etter endt eksamen innså jeg at det ble en god del for mye jeg skulle gjøre de siste ukene, og jeg fikk et lite slag da jeg så at det var litt vanskeligere enn jeg trodde å yte 100 % på så mange forskjellige steder. Den praktiske delen derimot går strålende – bestått med jobbtilbud, som jeg gleder meg til å komme i gang med, så fort jeg har litt tid til overs Avsluttet måneden med å gå stevne i Sandefjord, endte på en 2. plass i hopp og agilityløpet i disk da han løp ut til en annen hund på utsiden

Film fra hoppløpet vårt: http://www.youtube.com/watch?v=OeGFz-m4hM4

Juli blir en måned hvor jeg kan slappe litt mer av, og timeplanen er mer eller mindre tom for ting jeg “må” gjøre, det vil si, ting som jeg må gjøre som jeg ikke har lyst til. Vi kjører på med agilitytrening og slalåmen i hagen blir flittig brukt. Jeg setter også opp en del “boks-kombinasjoner” med hjelp fra agilitynerd.com. Vi går dag 2 stevnet i Sandefjord og går ikke like vellykket som dagen før. Vi starter med agilityløpet hvor han tar seg en liten sprell rundt omkring. Hoppløpet er en helt annet fortelling, han var ikke tilstede i det hele tatt og jeg vil vel ikke akkurat si at jeg fikk så veldig betalt for jobbingen. Jeg reiser også til Kreta i slutten av måneden hvor jeg hadde det utrolig fint til tross for de nesten 40 varmegradene.

August derimot var en kald og våt måned. Hvertfall i forhold til Kreta! Jeg får med meg VM uttaket på Bjerke hvor banen var så ødelagt av gjørme at deltakerne hadde problemer med å ikke skli. Jeg gikk ingen stevner i august. Men jeg begynner på ny skole, som jeg per i dag er veldig fornøyd med, kort skolevei, nesten så jeg kan våkne til at det ringer inn

September åpnes med et dobbeltstevne i Maridalen og Drøbak. Rusken er ikke motivert for å jobbe i det hele tatt i Drøbak, snuten er i bakken konstant og når jeg ser tilbake på det er det et mirakel at jeg fikk han så langt som jeg gjorde Motivasjonen min fikk han til nest siste hinder – og der var det stopp! Så med skuffelse om at vi ikke fikk fullført gikk vi av banen og trente target ved siden av stevneplassen istedet. Men i Maridalen gikk det veldig bra, han hadde en utrolig fart og arbeidsglede, som fører satt veldig stor pris på!

 Så var jeg på alle agilityentusiasters store drøm – Agility VM! Jeg reiste oppover med Kari, Monica og Ylva på fredagen. Det var et utrolig flott arrangement og jeg hadde det kjempe moro. Vi fikk se eliten av agilityverdenen konkurrere og ikke minst hadde vi det utrolig hyggelig! En av kveldene satt vi til og med ved siden av Silvia Trkman

Ruskens kamerat og fetter går dessverre bort i semptember. Halvorsen som ble påkjørt i slutten av måneden

Oktober: Skolen er allerede i full gang og så langt har det gått bra. Treningen fortsetter og det blir en del hytteturer i oktober. Vi får noen lange fine turer i skogen, med og uten følge og Rusken får løpt mange raptusrunder i de norske skoger Og ikke minst ble Rusken 3 år, og jeg merker at han begynner å bli litt mer voksen og at rampestrekene roer seg. Litt.

November er måneden for det store vikingskipet. Jeg og Isabelle tok toget opp tidlig lørdag morgen og ble der litt lengre enn planlagt da vi mistet toget vårt og måtte vente på det neste som ikke kom før om 2 timer. Men vi hadde det til gjengjeld veldig morsomt mens vi satt og ventet. Ellers fikk jeg også beskjeden om at Rusken hadde allergi for noe som var inne i huset, blodprøver ble sendt inn til en lab i Oslo, og jeg venter fortsatt på svar for å finne ut hva han er allergisk mot. Lommeboken min var med andre ord ikke veldig full etter endte veterinærbesøk…

Desember, den siste måneden i et år som jeg synes har gått utrolig fort! Jeg pådrar meg forkjølelse, som jeg gjør nesten hver eneste jul, så jeg mister et par treninger. Vi får plass på lillelaget til Rykkinn, Mini Dott’s og håper at vi kan bidra på best mulig måte der i det nye året som kommer. Vi får mange fine treninger inne i ridehuset på Bygdøy og ikke minst det flotte nye ridehuset vi får trene i sammen med Skui.

Takk for et fantastisk år. Jeg synes jeg har fått gjort utrolig mye – masse jeg er kjempe stolt og fornøyd med, takket være mitt “optimistiske sinn” har alt som var mindre fantastisk gått et sted i glemmeboken Vi gleder oss til nok et år, med tillatelse hjemmefra til å satse mer på agility og konkurranser tenker jeg nok at jeg skal ha enda mer å skrive om på kavalkaden for 2008!

Da var til og med juleaften over.. I år feiret jeg hjemme med foreldre og alle brødrene mine så vi hadde det veldig hyggelig. Rusken var litt oppgitt over alt papiret som fløt rundt omkring og det virket ikke som om han helt skjønte hva som foregikk. Nå er det bare å nyte de siste feriedagene og lade opp for et nytt skoleår og ikke minst et vellykket og morsomt agilityår

Julehilsen fra en skeptisk nissehund..